Emily i storform! Hos Nina og familien på avlastningshelg

Emily i storform! Hos Nina og familien på avlastningshelg

Nydelig å våkne opp til dette!

Nydelig å våkne opp til dette!

Så var det jammen helg igjen :-) Uka har vært ganske hektisk med fotballkamper for far, vennebesøk hos Victoria, foreldremøte på vdg. for mor, søknader mht til tilbygget av hjelpemidler samt valgt ut diverse «byggvarer» for tilbygget. For å nevne noe he he :-) Døgnet kunne gjerne hatt flere timer, og man kunne gjerne hatt behov for mindre søvn :-) Det har ikke vært et eneste Emily avtale denne uke da, det har egentlig vært litt greit :-) Hun har jo hatt sine vanlige fysiotimer og slikt i barnehagen da :-) I dag var det egentlig svømming, men der hadde det skjedd noe med bassenget slik at det var for kaldt vann. Som «plaster på såret» fikk Emily huske veldig lenge i fuglehuska i barnehagen, den elsker hun!

Hun har vært sååå blid denne uka! Fra morgen til kveld. Helt utrolig! Vært kun en kveld og en morgen hvor hun har vært litt sutrete. Ellers i superform! Litt snufs i begynnelsen av uka igjen, men vil si det er nesten helt borte igjen nå. Deilig! Hun har blitt superflink til å spise «3-mat» i barnehagen på skje (frukt eller «sunn dessert»), så har hun heller fått «ordentlig middag» (les:  frebini melka si, ved siden av litt av vår middagsmat. Denne uka har hun smakt på både pannekake, tomatasuppe, spaghetti og risgrøt. God apetitt etter barnehagen, spist ganske bra til kvelds selv om jeg vil si at matlysten har vært litt lavere enn den generelt pleier å være)

Dessuten har det kommet enda ei ny nattevakt inn i teamet her hjemme rundt Emily <3 Da er «kabalen» lagt igjen og nesten alle netter fylt opp, etter at par av nattevaktene har begynt tilbake på studier og jobb etter sommerferien :-) Er sååå takknemlig at vi kan «håndplukke»» og at Emily har de beste av de beste! <3 <3 <3

Og sist helg så koste hun seg nettopp hos en av sine nattevakter da hun var på avlastningshelg hos Nina og familien :-) Hun har det jo som plommen i egget når hun er midtpunkt 24 timer i to døgn! Ikke det at hun ikke er det ellers her hjemme, men da skal jo oppmerksomhet og plikter og gjøremål «deles på litt flere» :-) Hun var bl.a. på besøk, trilleturer og tur til vannet :-) På til og med ukjente steder hittil i Hortensområdet for mor :-) Herlige Nina og familien som har åpnet hjemmet sitt for Lillegullet vårt <3 Her følger et utvalg av flere bilder som tikket inn på mors mobil i helgen :-)

sept.2014 010 sept.2014 011 sept.2014 007

Emily i storform! Hos Nina og familien på avlastningshelg

Emily i storform! Hos Nina og familien på avlastningshelg

sept.2014 005

sept.2014 007

Victoria slapper av med marengs og juice i morgen solen på kirkegården. Hun hjalp til å plante på sine olde-og tippoldeforeldre`s grav, men fikk en velfortjent pause til slutt mens jeg vannet

Så denne helgen fikk vi gjort mye her hjemme. En del rydding, den evige klesvaska og bretting av klær, planting på kirkegården besøkte Mimmi på Holt og Ofa på sykehjemmet ++ Og helgens høydepunkt var dette:

TELT-TUR FOR VICTORIA, M AMMA OG PAPPA!! FRA LØRDAG TIL SØNDAG :-) STED: MERKEDAMMEN I RE. DET BLE PØLSER RUNDT BÅLET LØRDAG KVELD MED SANG AV VICTORIA UNDER STJERNENE, FISKING, SPIKKING, GÅTUR OG MASSE KOS OG OPPMERKSOMHET PÅ LILLE STORE STORESØSTER VICTORIA :-) :-) :-)

sept2014 027Nydelig å våkne opp til dette!

sept.2014 006 sept.2014 002 sept.2014 011sept2014 024 sept2014 032

EN HERLIG HELG! MEN OGSÅ VELDIG HERLIG DA VI KUNNE HENTE EMILY SØNDAG, OG DRO RETT TIL OFA PÅ SYKEHJEMMET:

sept2014 045 sept2014 037 sept2014 040 sept2014 043

GOD HELG TIL ALLE EMILY`S FØLGERE! :-) :-) :-)

 

Tilbygget tar form!

Takstein på plass!

Takstein på plass!

Her er et lite knippe bilder av resultatet sålangt på tilbygget etter tre uker med byggmester! Her jobbes det to menn hver eneste ukedag, det er så gøy å komme hjem å se forandring hver dag! I dag kom taksteinen på plass, både over tilbygget samt overbygget over inngangspartiet :-) DETTE BLIR BRA! :-)

 

sept2014 007 sept2014 001 sept2014 002 sept2014 003 sept2014 004 sept2014 005 sept2014 006 sept2014 002 sept2014 003 sept2014 004

En omtenksom gave

sept2014 011

For noen uker siden dumpet det ned invitasjon til Emily fra kirken. Utdeling av 4 års boka. Et høydepunkt som det har vært for de andre tre jentene :-) Så stas å få navnet sitt ropt opp i kirken, ikke fullt så stas å gå frem, men veldig stas å komme hjem etterpå å høre på cdèn, fortellingene om «Petter i kirken» og den fine 4 års boka. Med mange fine sanger og historier i.

De store jentenes bok, helt tilbake til 2000 og 2002, står slitte og velbrukte i bokhylla. Rebecca sin har gått i oppløsning i permkanten. Så glade de var i de bøkene! Bare et par år siden Victoria fikk sin, vi leste mye i den etterpå, men så har den blitt litt glemt. CDèn hørte hun også mye på. En stund siden nå, så vi får lete i bokhylla etter begge deler igjen <3

Men skulle Emily motta 4års bok? Kirkeboka? Et valg måtte taes. Høres kanskje rart ut for andre, men for meg som mor så var det litt viktig. Tradisjoner. Kirken. Før jeg rakk å tenke så mye på det, skrev kateketen meg en mail. Lurte på om hvordan de kunne legge det best mulig opp for Emily. Helgen det skulle være utdeling var litt hektisk, Emily var ganske så tettpakket og forkjølet, og hun sitter jo ikke akkurat rolig i kirken! Dessuten vil hun dessverre ikke ha noe glede av kirkeboka sa jeg. Ikke har den sterke farger en gang.

Bestemte meg fort da at en markering i kirken ville vært mere for oss som familie. Kanskje litt stas for Victoria. Men igjen «litt for mye fokus» på Emily. Både fra oss og fra andre i kirken. Klart bare koselig, men jeg så fort for meg at jeg mesteparten av tiden ville trillet med Emily ute, for så å haste inn for å motta boka når det var hennes tur…

Da ble valget enkelt. Det hjelper å tenke gjennom litt først. Slik som det var hvertfall den helgen, så hadde det vært mest for andre enn for Emily.

Drømmen er å få vært litt på knøttesing en gang eller to iløpet av høsten med småjentene. De begge elsker jo sang og musikk :-) Og innom søndagsskolen i ny og ne.

Så få dager etter at jeg har mailet med kateketen og luftet mine tanker rundt Emily og kirken, så dukket det opp den mest omtenksomme pakken i posten:

Emily fikk ikke den vanlige 4 års kirkeboka. Hun fikk noen helt spesielle gaver: sept.2014 002 Et lite trekors som er godt for Emily å gripe (og hun holder den lenge faktisk! Godt for henne å utforske forskjellige materialer, også tre), 3 fargede «rasle-egg» som Emily simpelthen elsker lyden av! sept2014 0392 cdèr med herlig musikk, og sist men ikke minst: et selvlaget herlig kort i sterke farger, med tekster/utdrag fra 4 års boka. sept2014 036

Alt pakket inn i sterkt rødt krepp-papir: Emily`s nye yndlingsfarge! (de har oppdaget at hun elsker å være i det rommet i barnehagen som har røde gardiner, hun kikker litt ekstra bort på dem når hun er der)

sept2014 025 sept2014 006 sept2014 033 sept2014 026sept2014 035

Tusen takk til den snille omtenksomme kateketen og Kirken som tenkte på vårt lillegull Emily <3 <3 <3

Så altfor ung…

mai 2014 016 Pinsen 2014 001juli 2014 016

Småsøstrene bader sammen i barnehagen

Småsøstrene bader sammen i barnehagen

Revetaldagen 2014 030 sommerfesten 011 sommerfesten 00317. mai 2014 014 5 1/2 år gammel. Det er lille storesøster Victoria. Så altfor ung til å finne ut av hvor urettferdig livet kan være…

For et par uker siden sa nemlig Victoria plutselig til meg: «Jeg vil ikke at Emily skal dø!»

Midt i ettermiddagskaoset, rett etter barnehagen og midt imellom tømming av skole/barnehagesekker og middagslaging. Kun de små og jeg hjemme <3 DA-midt i kaoset-måtte jeg bare sette meg ned med verdens beste lille store storesøster på fem og et halvt år.

Hun er ikke seks år gammel engang, akkurat begynt 1. klasse og har fått med seg så smertelig at kanskje ikke Emily vil leve opp. Vi har ikke sagt det så tydelig til henne. Ikke sagt at Emily mest sannsynlig vil dø før noen av oss andre. Ikke sagt at hun kanskje kommer til å dø før sine besteforeldre…før oss…

For vi vet jo ikke det. Vi vet jo ikke hvor lenge Emily er hos oss. Og når vi ikke vet. Og når Emily har hatt så lang fin periode. Når Emily har det så fint om dagen. Både hjemme og i barnehagen. Utenfor sykehuset. Hun har ikke vært innlagt på over 3 år. Hvorfor skal vi da bekymre storesøster på ikke 6 år engang om en død som vi ikke vet når kommer? Hva er rett? Hva er galt? Jeg har tenkt så mye på det. Spesielt i begynnelsen. Tårene og smerten har presset på i mange sammenhenger når jeg ser det sterke båndet mellom de to.

De store jentene er jo klar over det. De fikk den samme brutale beskjeden som vi fikk da Emily fikk diagnosen litt over 6 måneder gammel. «Noen opplever sin første fødselsdag. Og noen blir opptil 3-maks 5 år gamle». Det var beskjeden. Det var det vi satt igjen med etter samtalen. Det var det vi oppfattet. Så brutalt. For både storesøstre på 12 og 14 og for oss som mamma og pappa. Besteforeldrene. Nær familie. Gode nære venninner.

Vi gikk fort inn i en ventesorg. Etter det første sjokket. Så kom sorgen. Ventesorgen. Ordet som beskriver det hele. Og det skar i morshjertet der jeg så Victoria leke på barnerommet på sykehuset. Der hun serverte oss lekemat og hadde det så fint. Helt uvitende om hennes lillesøster «dødsdom». For det var slik vi følte det var. Dødsdom. Så altfor tidllig…

Der var hun lille store storesøster på knappe to år, helt uvitende. Nå, snart fire år senere, har hun fortsatt vært uvitende stort sett om Emily`s skjebne. Men så har også Emily`s situasjon endret seg underveis. Hun har overrasket både oss og legene. Men uansett alt det gode i Emily`s liv, så vil det for oss som står henne nærmest, alltid hvile en stor skygge over oss. Alltid hengende over oss er den uventede plutselige døden. Eller den langvarige sykdommens smerter og ukontrollbare epilepsien. Som plutselig kan kicke inn igjen.

Ja det blir litt «fjernere» for hver gode dag som går, men likevel så er den alltid der. Og det tenker jeg at den må være. For vi må være beredt. Det er uansett det siste jeg tenker på når jeg sovner, og det første jeg tenker på når jeg våkner. Victoria og vi har snakket mye om begrensningene Emily har og får mht til hennes diagnose.

Victoria er vel inneforstått med at Emily ikke vil sitte, krabbe, gå eller prate. Og vi har også til dels snakket om at det kan skje at om hun blir veldig syk igjen, så kan det hende at hun ikke vil leve så lenge som de «fleste andre gjør». Men denne ettermiddagen, da måtte vi snakke om døden. Om andre nære vi kjenner som har gått bort. Også barn. At selv om et annet barn med samme diagnose døde, betyr ikke det at Emily skal dø tidlig. At den samme sykdommen kan være forskjellig på forskjellige barn.

Victoria ble litt lettet. For en liten stund. Inntil jeg fortalte at vi vet faktisk ikke. Og at ingen av oss vet når vi skal dø. Men at sjansen for at Emily dør tidlig er litt større enn for andre barn som ikke har noen sykdom. Hun ble igjen så lei seg. Hun gråt og gråt. Det tok lang tid før hun roet seg. Men det var godt at hun og jeg fikk tatt den praten. Som jeg har vært redd for at Victoria skulle bebreide oss som foreldre, om Emily plutselig døde. Bebreide oss, vært sinna på oss fordi vi ikke hadde sagt noe. Men kloke omsorgsfulle Victoria har «fulgt litt for mye med» i timen. Hun lytter når vi ikke forstår at vi prater en gang…Hun får med seg det som skjer.

Hun ser Emily. Hun fant tidlig ut at Emily alltid vil trenge en person sammen med henne. Selv om hun blir voksen. Hun forstår at sykdommen til Emily er annerledes enn «vanlig sykdom».

Hun forstår så inderlig at Emily har spesielle behov, og at det noen ganger kan oppstå komplikasjoner og at sykdomsbildet kan forandre seg. Det var så trist, så hjerteskjærende langt inni morshjertet at jeg ikke kunne gi et godt svar til henne. Ei heller et rett svar. For vi vet jo ikke. Vi bare vet at bagasjen de to store søstrene fikk den novemberkvelden for snart fire år siden er tung å bære. Og at bagasjen den minste storesøster fikk nå i høst vil være tung og trist når ventesorgen streifer tankene hennes også.

5 1/2 år. Altfor ung til å bekymre seg for døden. Altfor ung til å lære seg at livet er skjørt. Altfor ung til å miste sin lillesøster.

Så sender jeg en takknemlig tanke og en bønn om at vi handlet i god tro da jeg svarte henne ærlig. At det var det rette å gjøre der og da. Og nå. Så får vi ta det som måtte komme etter hvert…Og håpe at vi får et forvarsel, at vi får mulighet til å «forberede oss » i den grad man klarer å forberede seg på å miste sin søster og datter…

Mens vi håper og tror at ventesorgen vil vare og vare, og at Emily vil fortsette  å gi oss så utrolig mye glede – i mange mange år fremover <3 <3 <3

Minivifte er gøy!

sykkeltur, tilbygg, mimmi 80 år etc. aug.sep14 002 sykkeltur, tilbygg, mimmi 80 år etc. aug.sep14 001

I går var jeg med littegrann på fysioøkten til Emily i barnehagen, alltid så godt å være med! Vi har såkalt samarbeidsmøte en gang i måneden, med fysio og litt veiledning, samt at fysio, jeg og barnehagen og evt. ergoterapeuten tar en rask gjennomgang rundt det viktigste rundt Emily her og nå :-)

Emily har nå vært på Tua et par dager, ekstra kos å få se henne litt i går, da blir ikke det så lenge :-) Blir aldri helt vant til at hun er borte…Så i går hadde jeg med en ny leke til henne, hadde akkurat kommet i posten. Den var restet fra en tidligere bestilling, helt tilbake til før vi reiste til Spania.  Det er en liten minivifte fra Amajo som Emily bare elsker! http://www.specialneedstoys.com/no/catalogue/2014/files/assets/downloads/publication.pdf  Den blåser luft og har sterke herlige farger :-)

Emily var ganske så urolig under fysioøkten i går, men som den vifta fanget oppmerksomheten hennes! Helt utrolig hvor interressant slikt er for henne, og det er igjen ingen tvil om at DENNE JENTA KAN SE :-) Vi har nylig fått innkalling til tidligere Huseby kompetansesenter, nå Statped, hvor vi skal inn til en heldags synsutredning. Det er i november, og det ser vi virkelig frem til. Emily har veldig god og tett oppfølgning for sitt syn på sykehuset, men de tipset oss også om en mere bredere utredning hos Statped. Da de har mange flere brukere som Emily enn det sykehuset har. Emily skal møte en rekke fagpersoner. Håpet er at disse sammen med hjelp av Emily og oss kan avdekke mer hva Emily klarer å tolke av hva hun ser. Og tips og råd om hvilke farger, mønster osv. som er best for hennes syn <3

Mimmi`s 80 års dag

sykkeltur, tilbygg, mimmi 80 år etc. aug.sep14 007sykkeltur, tilbygg, mimmi 80 år etc. aug.sep14 016sykkeltur, tilbygg, mimmi 80 år etc. aug.sep14 009

Sist fredag fylte min kjæreste mamma og jentenes kjæreste mimmi 80 år :-) Og det ble tradisjonen tro i Holt familien feiret samme dag :-) Vi ble 71 totalt, en herlig samling av mammas nærmeste venner og familie, inkl. alle hun er tante til. Vi hadde bedt ytterligere 22, men det kan jo ikke passe for alle. Det er dessverre slik at jo eldre man blir, jo sjeldnere blir treffene med f.eks. søskenbarn og man treffes oftere i begravelser til sine tanter og onkler…

sykkeltur, tilbygg, mimmi 80 år etc. aug.sep14 015 sykkeltur, tilbygg, mimmi 80 år etc. aug.sep14 011

Den siste uken med forberedelser og innspurten til mamma`s feiring, kretset nettopp mine tanker en del rundt det med begravelser. Familie. Foreldre. At det aldeles ikke er noen selvfølge at man fremdeles har begge sine foreldre i live. Flere av mine venninner har mistet en av sine foreldre, flere kjente har mistet begge. Kjenner takknemlighet for at vi fremdeles har begge våres både Lorns og jeg, og som jeg frykter den dagen alt blir annerledes!

Min mamma. Ikke bare min mamma men også min venninne. Min venninne med 80 års livserfaring. Slik startet jeg min tale til min kjære mamma. På fredag følte jeg at jeg endelig hadde blitt voksen. I en alder av 42 år…Min første tale noensinne til min mor. Hvorfor skulle det ta så lang tid? Hvorfor har jeg ikke gjort det før? Jo av den enkle grunn at jeg aldri har likt å åpne munnen min i forsamlinger. Men så blir man litt eldre, man har vært gjennom to konfirmasjoner med egne barn (og enda flere med tantebarn opp gjennom) og man blir litt herdet for slikt etter hvert også. Enkelte ting bare må man!

Noen ting forandrer seg aldri...

Noen ting forandrer seg aldri…

Så husket jeg tilbake til ei av mine nærmeste tanter som døde for en del år siden nå. Husker så godt hennes eneste datter holdt en gripende avskjedstale til sin mor, i minnestunden. Og det slo meg at jeg jammen måtte få holdt en tale til min egen mor lenge før hun døde. Min kusine hadde sikkert holdt tale til sin egen mor flere ganger. Det hadde ikke jeg.

sykkeltur, tilbygg, mimmi 80 år etc. aug.sep14 001 sykkeltur, tilbygg, mimmi 80 år etc. aug.sep14 009 sykkeltur, tilbygg, mimmi 80 år etc. aug.sep14 010 sykkeltur, tilbygg, mimmi 80 år etc. aug.sep14 011 sykkeltur, tilbygg, mimmi 80 år etc. aug.sep14 014 sykkeltur, tilbygg, mimmi 80 år etc. aug.sep14 015 sykkeltur, tilbygg, mimmi 80 år etc. aug.sep14 013Begravelser. Til begravelser dukker folk opp. De næreste som vil følge den døde til sin siste hvile. Som regel følger man fordi det er naturlig, fordi man ønsker, for å vise respekt for den døde og dens familie, for å vise omsorg for den etterlatte. Kanskje man iblant til og med følger av «ren plikt» fordi man bør, fordi man enten er «godt nok bekjent» eller «nær nok familie» som tilsier at man bør følge. Uansett årsak, så er det en blanding av hjertet, lyst og samvittigheten. Man søker om fri fra jobb, og man reiser om det så er i nabolaget eller langt unna. Midt på dagen.

Det siste slo meg igjen under forberedelsene til mammas store dag.

sykkeltur, tilbygg, mimmi 80 år etc. aug.sep14 060 sykkeltur, tilbygg, mimmi 80 år etc. aug.sep14 055 sykkeltur, tilbygg, mimmi 80 år etc. aug.sep14 070 sykkeltur, tilbygg, mimmi 80 år etc. aug.sep14 037

For det var ikke like enkelt for alle gjestene å komme fra til kl. 17 på en fredag ettermiddag. Men om det hadde vært en begravelse, da hadde man ikke fundert på klokkelsettet en gang.  Klokkeslettet hadde faktisk vært ganske så praktisk, da de fleste begravelser er midt på dagen….Det slo meg hvor viktig det er å leve her og nå og at man prioriterer det 80 års laget. Eller 50 års feiringen. Eller barnebursdagen. Tenk så godt for jubilanten, liten eller stor, å kjenne at andre virkelig bryr seg og ønsker å være tilstede.

sykkeltur, tilbygg, mimmi 80 år etc. aug.sep14 069

At man dukker opp i det selskapet. Et 80 års lag er faktisk viktigere enn en begravelse vil jeg påstå. En feiring av livet mens hovedpersonen lever er mere viktig enn «feiringen av livet til den døde…»

Så slo det meg igjen, hvor  mange er det ikke som taler under minnestunder? Hvertfall mange i min familie…Langt færre i 80 års feiringen. Hvor viktig er det ikke å få sagt de gode ord mens man lever til hverandre…Når det er sagt så trenger man jo ikke reise seg opp for å holde tale som alle hører, man kan så klart si det direkte til den det gjelder. Men hvor flinke er vi til det?!

sovende lillegull

sovende lillegull

Emily holdt ut til langt på natt, vel sovende i vogna fra 22 tiden til de siste par timer under opprydning til hun ble bært i seng her hjemme i 02 tiden. Snilleste kusine Mari tok ansvar for Lillegull under selskapet, som gjorde at vi kunne få pratet med alle gjestene samt holdt feiringen gående sammen med 7 brødre til med familier.

Par dager før spøkte det litt for Emily, hun var så tett, så tett. Ille på natten. Men hun kom seg nærmere helgen :-) Så hun var i ganske så bra form, tross litt småsutrete på kvelden fordi hun var trøtt :-)

sykkeltur, tilbygg, mimmi 80 år etc. aug.sep14 088

Vi hadde leid lokale, nydelig bord ble pyntet i lys rosa, grønt og hvitt. Alltid gøy å dekorere og få brukt fingrene litt blandt blomster igjen :-) Beste kalvestek-middag jeg har hatt. Fantastisk flink kokk. Flinke «barn og barnebarn» som serverte. Morsomme taler. Jubileumshymne til mamma med asosisjoner til Royall Albert Hall. Ballonger som smalt og virret rundt :-) Sanger.Kjære salmer som mamma liker under kaffen. Flotte og fantasifulle gaver. Nydelige kaker. De beste barndomsminner rullerende på storskjermer hele kvelden-og onkel toppet det hele  overraskende med stjerneskudd til alle barna og  sist men ikke minst:

TIDENES FYRVERKI FOR DEN SPREKESTE 80 ÅRINGEN!

Og tante Mette og jeg vurderer å starte party-fixing business he he :-) Takk for veldig godt samarbeide kjære svigerinne! Og tusen takk også til alle i nærfamilien som utførte en kjempejobb både i forkant og på selve dagen :-)

sykkeltur, tilbygg, mimmi 80 år etc. aug.sep14 008

GRATULERER IGJEN VERDENS BESTE MAMMA OG MIMMI!!! VI SETTER UTROLIG PRIS PÅ DEG OG HÅPER VI FÅR MANGE MANGE FINE FRISKE ÅR TIL SAMMEN <3 <3 <3

Her går det unna!

20140903_171328Se forskjellen på de tre bildene, forvandlet bare på en ukes tid! To byggmestere jobber effektivt daglig på tilbygget, FANTASTISK :-) I dag var det ekstra gøy å komme hjem og se at glass-skyvedøren (ut mot veranda) samt det store vinduet var satt inn på Emily`s rom. Hun får Hortens fineste utsikt-det er jeg sikker på! Utrolig bra sjøutsikt fra hennes rom :-) Her tror jeg både små og store vil kose seg!

Ellers har det vært super-hektisk her i det siste, derfor lite blogging. Men Emily har det super-dupert! Bortsett fra litt tett nese og forkjølelse som dukket opp i natt. Litt «slækk» i barnehagen i dag, men stort sett blid. En skikkelig bubbesjau på vei hjem fra barnehagen resulterte i full vask både på henne og bilsetet…Det er da man gjerne skulle hatt litt flere hender :-)

Emily var på langhelg hos avlasterfamilien i Kvelde i helga, helt fra fredag til mandag :-) Hun hadde det helt supert og var med på stor bursdagsfeiring og mye annet gøy. Det er alltid så gøy å lese boka hennes når hun kommer tilbake fra disse helgene, ingen tvil om at jenta har det godt for å si det sånn! :-)  Avlaster Ragnhild er min kusine, så det er jo litt ekstra stas for storfamilien og slekta å treffe Emily ofte når Emily er i Kvelde :-) Mens Emily koste seg der, var mor nemlig på den årlige jenteturen, 10. året på rad. Dvs. jeg var «borte» i 4 år pga. fødsler og amming med de to minste. Denne gang var det til ukjent mål, og vi endte opp i Danmark. På sykkel. Og det er jo ikke akkurat sykling jeg bedriver mest for å si det sånn…Så fikk testet både lårmuskler, kneskåla og kondisen i løpet av de totale 15.5 milene vi syklet fra fredag til søndag he he :-) Men en fantastisk helg! En super gjeng som treffes en helg hver høst, enten til fots i fjellet eller på sykkeltur slik som i år. Resten av familien koste seg i Kragerø med golf og spa, med Onkel, Marthe og Markus. Victoria badet masse og storkoste seg med dem og Pappa og Nikita, mens Rebecca holdt fortet her hjemme <3

Om to dager fyller Mimmi 80 år, så siste innspurt av planlegging her. Det skal feires stort. Mange tanker. Det er ikke gitt at man har sine foreldre i den alderen, og heller ikke at de er friske. Vi gleder oss veldig, og småjentene skal ha på seg hver sin nye kjoler som ble kjøpt på salg i januar :-)

En god kveld til alle Emily`s følgere!

 

20140827_193101 20140828_160256 20140903_171328 20140903_171344