Hva føler du?
Hva føler du – mitt Lillegull – når du ser meg
Når jeg kommer til deg, etter at du kanskje har ventet litt på meg…
Hva føler du da Lillegull? Føler du at jeg kommer for sent? At jeg ikke hører deg?
Hva tenker du Lillegull…Hva tenker du om oss? Hva tenker du om familien din og huset ditt vi bor i? Senga di? Liker du den? Liker du trådene over senga di som lyser imot deg? Ja det vet jeg jo, jeg vet jo at du liker de. Du kikker så på lystrådene. Du studerer dem med øynene dine. Iblant så kan jeg også se det på øyenbrynene dine. Du fokuserer så! Du utforsker så! Både med dine øyne og dine fingre. Du kjenner på trådene, tar på dem forsiktig, så litt kraftigere tak, så spreller du plutselig med både armer og bein mot lystrådene…
Så om lystråder, om lyder, om smil og latter, om husking og lek, da tror jeg at jeg vet hva du føler. For det ser jeg både i dine øyne og med dine smil og latter. Det er nok ikke sikkert at du tenker så mye…Eller gjør du det? Men du som DU FØLER! Du er sååå tilstede jenta mi! Så virkelig tilstede her hos oss, sammen med oss, din familie ❤
MEN hva føler du om alt det andre? Alt vi gjør sammen, både de koselige tingene og det som ikke er så koselige. Jeg har mere og mere forsøkt å tenke inni meg: «hva ville jeg likt hvis jeg var Emily?» Det være seg klær, hvordan du skal ligge eller sitte, «hva hadde jeg likt?» spørsmålet kommer godt med. Da finner jeg fort ut at «jo jeg kunne likt å ha på meg ekstra varme sokker utenpå». En god kosedress, myke klær og myke pledd rundt meg. Ikke nødvendig, og kanskje ikke bestandig kaldt, men godt å ha på. Godt for kroppen din som er tiltross for din aktivitet, er i mye ro. Og mye liggende eller sittende i hjelpemidler.
Hva føler du når jeg må ta på deg alle de tykke lagene med klær hver morgen før barnehagen? Ut i kulda, men inn i varm bil. Altfor lite bilsete, sitter du der som ei stor høy vakker prinsesse! Hva føler du da? Føler du at vi skal avgårde? Du hører jeg sier vi skal til barnehagen, og jeg er redd du ikke forstår det fullt ut, men vi gjør det samme hver dag, samme prosedyre, og kanskje føler du hvertfall at ja nå skal vi til barnehagen…? Du stråler hvertfall opp når du kommer i bilsetet og vi startet å kjøre, uansett hvor mye du har grått under påkledning og før vi har kommet oss avgårde. Så jeg føler at du føler glede. Du føler glede over så mye.
Hva føler du når tre storesøster koser og leker med deg? Det liker du jo-du elsker det! Både de store og Victoria. Hun og deg har et helt spesielt bånd, for dere er så tett i alder. Bare 19 måneder forskjell. Det kan være mye jeg er i tvil om, men jeg er ikke i tvil om at du føler søstrene dines store kjærlighet til deg! Du føler den så sterkt, du lyser opp så mye og du gir så mye av deg selv til dem-og til oss din mamma og pappa ❤
Hva føler du Lillegull? Den siste tiden har jeg tenkt så mye på det, at jeg kunne så ønske at jeg visste hvor mye du følte. Hvor mye du får med deg av det som skjer med deg. Og rundt deg. Enkelte ting kunne jeg ønske du ikke følte, som f.eks. alle blodprøver og vanskelige kontroller. Forstoppelser og oppkasten du rekker å svelge før jeg kommer løpende til. Og alle de vonde undersøkelsene du hadde når du var så lita, når mamma og pappa måtte gå på gangen fordi det ikke var «foreldreunderholding» som legen sa…Hvis det ikke var for oss å se på, hva med deg da? Hadde ikke du følelser?
Klart du hadde det Emily, du har så mange følelser! OG selv om du ikke kan få sagt de til oss, så viser du de til oss på så mange andre forskjellige måter. Du har ditt eget kroppspråk, ditt eget lydspråk. Og som din mamma velger jeg å tro at jeg stort sett klarer å oversette ditt følelsesspråk.
Så…om hva du tenker, vel er ikke tanker og følelser noe av det samme? Vel ikke helt, men vet du hva Lillegull, vi mennesker tenker altfor mye. Noen tenker så mye at de får vondt i hodet. Så vær ikke lei deg for om du ikke tenker så mye! Så skal jeg forsøke, å ikke tenke så mye på at du ikke tenker så mye som andre på din alder gjør…
Du føler det du føler Emily, du har helt klart følelser, du viser dine følelser og det er det absolutt viktigste!!!