Lørdag 22. januar, Heia Liverpool!

Heia Liverpool

I dag vant både Liverpool og Ørn, hva mer kan en Pappa ønske seg? Jo, en alenekveld med meg 🙂 Mamma har vært ute og spist med Symøtejentene, og Pappa og jeg har kost oss hjemme alene. Nå sover jeg godt mellom Mamma og Pappa i sengen, det liker jeg så godt. Pleier ofte å sove i min egen seng også, som står tett inntil sengen dems, men da må jeg ha pulsoksimeteret på slik at mamma og pappa våkner når jeg har anfall. Den piper veldig, slik at noen ganger sier Mamma at man kan jo få anfall av bare apparatet! Men en ekstra trygghet er det jo.
 
Ikveld kastet jeg opp 5 min. etter at Pappa hadde gitt meg kveldsmedisinene. Så måtte han gi meg alt på nytt. Vi skal få noe fra legen imorgen for oppkasten.  Mange anfall idag også, men ikke så ekstremt som tidligere i uka. Det som er nytt siste uka, er at det kommer opptil 3-4 krampeanfall av gangen, i en serie, de varer ca. 1 min. hver, så en kort pause på ca. 1 min før neste krampe. Dette skjer når jeg er våken, dvs. den første krampen pleier nesten alltid å komme fra dyp søvn. Har alltid hatt mest kramper under søvn/oppvåkning eller innsovning, men nå kommer det altså i serier etter at jeg har våknet også. Jeg har ikke vondt under krampene, men blir veldig sliten og trøtt etterpå. Og utrolig slapp. Jeg vil bare sove igjen…Litt ubehag kan jeg også kjenne i forkant. Mamma og Pappa er bekymret for at jeg har smerter. Selv om leger og andre med epilepsi sier at man blir bevistløs og ikke merker dette som smerte.
 
Bildet over er fra Desember. Da vi kom hjem fra sykehuset før jul husket Mamma på å prøve Liverpool drakta etter storesøster,  før den ble for liten….Jeg har jo ikke noe annet valg enn å være Liverpoolfan som resten av familien 🙂 Med mye sykehusopphold er det ikke alle av klærna som har rukket å blitt brukt noe særlig, selv om jeg alltid har hatt med mine egne. Mamma elsker å pynte meg i søte klær og kjoler spesielt. Gjerne flere ganger om dagen, men i perioder med kvalme vil jo ikke Mamma styre mer enn nødvendig med klær av og på.  Og til tider har det vært litt for mange ledninger i veien.  «Litt for mye» bare body og teppe. Men jeg klager ikke 🙂
 
Kos fra Emily til alle andre MPEI barn der ute 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s