Lillegull Emily sover godt i vugga si

Kjære jenta vår,

Vi forsøker så godt vi kan å være positive og sterke. Og ikke bli nedfor når du har dårlige dager. Men det er ikke lett å holde humøret oppe når stormperioden ikke gir deg en dags pause engang. 90 anfall siste døgn og mye oppkast. Litt feber imorges og ikveld. Høy puls mesteparten av dagen. Men når du faller til ro og sovner, går den heldigvis ned til mer normalt nivå. Du sov godt på morgenen, og et par timer av gangen tidlig ikveld – det var virkelig godt for deg å få litt ordentlig søvn sammenhengende. Ellers har det gått slag i slag med kramper. Gråten har kommet enda tydeligere frem idag ved de kraftigste anfall. At vi blir litt slitne er en ting, men vi kan bare forestille oss hvor sliten du må være…Vi føler så inderlig med deg Emily, og kunne ønske så inderlig at vi kunne gjøre det bedre for deg. Men Mamma og Pappa er hos deg, og vi skal passe på deg. Det var ikke så mange kramper i natt, håper natten i natt også går noenlunde greit for deg. Sov godt lillevenn-vi elsker deg.

Slik ligger du og sover nå for natten

Den store barnedåpen

                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                 

Siden vi først kom hjem med Emily i juli etter 9 uker på sykehus, ble hun døpt litt senere enn vi normalt ville gjort.  Selv om det var ubeskrivelig godt å komme hjem og ha Emily hjemme, så var det en stor omveltning. Og en herlig sommer hadde vi tross anfall i perioder. Løvøya var egentlig booket i juli, men det måtte vi kansellere. Vi orket ikke stresse, og vi tok alt i Emily`s tempo. Dagen ble 22. august i Horten Kirke. Samme kirke som Pappa ble konfirmert i, og her skal også Rebecca konfirmeres 8. mai 2011.

  

  

Det ble en nydelig seremoni i kirken. Presten var Ottar Strand, han døpte også Victoria.  I prosesjonen inn bar Nikita Emily så fint. Det var tre andre dåpsbarn, bl.a.  Sofie, som også var på nyfødt intensiven i Tønsberg da vi var der. Var så kos å se dem igjen og se at det gikk bra med dem. De har vært mye på Rikshospitalet og har også en sjelden sykdom. Lenge siden vi har hatt kontakt nå, men håper å få det til etterhvert. Tenker mye på dem og håper av hele mitt hjerte at det går bedre med Lille Sofie. 

 

Emily hadde på seg den samme dåpskjolen som søstrene er døpt i. Også flere av søskenbarna deres er døpt i den. Rebecca og Nikita gikk frem og leste dagens evangelium. Emily`s fadder var våre gode venner Liv Marta og Lars Petter, Helge og Ingvill. Glade for at de tok på seg fadderoppgaven og at de delte denne spesielle dagen med oss. Rebecca tørket Emily`s hode etter at hun ble døpt. Alt dette gjorde at Emily`s dåp ble veldig personlig både for henne og for oss som familie. Alle var med og bidro. Victoria syntes det hele var spennende, men det litt kjedelig å sitte så lenge i ro i kirken. Hun satt mye sammen med Marthe og hadde også fått en flott «frukt kurv» av dem, det hjalp 🙂

 

 

Har hatt tradisjon siden Nikita ble døpt, at jeg pynter dåpsfonten. Koste meg igjen denne gang kvelden før og bindte blomsterkransen. Kun med svak rosa roser med litt grønn-skjær, grønt og brudeslør. Senere fungerte kransen som bordpynt hjemme, da som en lang lenke.                                                                                                                           

 

 







Glemmer aldri da Kantor Åse Igland Berg sang «Kjære Gud jeg har det godt» mens hun gikk rundt omkring i kirken. Hun stoppet opp hos oss der vi satt på første rad, strøk Emily over kinnet og sang…det ble så sterkt så sterkt for meg. Tårene kom…Det var ingen selvfølge for oss at vi kom til å kunne få feire dåpsdagen i Horten med familie og venner.



 

Hun hadde akkurat informert om dåpsopplæringen i Horten Kommune og Menighet. Informert om baby- og småbarnssang. Vi hadde jo meldt på Emily og meg i høst, men når hver onsdag kom så var det alltid noe som gjorde at vi ikke kunne dra. Enten hadde det vært kramper på natta så hun bare sov, eller så ble det syke- eller legebesøk. Vi var jo også tre ganger i uka til trening på helsestasjon. Jeg var så opptimistisk tidlig på høsten, det skulle vi få til! Gikk på babysang med Victoria da jeg var i permisjon med henne, og jeg har så mange fine minner fra det. Victoria elsket det. Elske å bli synget for å være sammen med de andre barna der på teppet. Men vi får ha vår egen babysang her hjemme, med god hjelp av Victoria 🙂

 

Emily hjemme rett etter kirken-i blonde-ullundertøyet-før kjolen taes på igjen…ikke lett med dåpskjole i bilsete…

 

 

 

 

Vel hjemme ventet god middag med lapskaus og is/kransekake til desær. Mimmi hadde stått på hele dagen før hos oss, laget lapskaus. Bestemor og Bestefar passet Victoria. Mimmi, tanter og venninner hadde bakt. Liv Marta hadde hjulpet meg å vaske huset uken før, og Irene og Karine var «catering-damer» fra morgenen til kveld dåpsdagen. Det var helt fantastisk med all hjelp. Alt det gjorde til at Emily fikk den dåpsdagen og markeringen vi ønsket for henne. Det gjorde at vi kunne nyte dagen, prate med gjestene og sist men ikke minst ha fokus på det viktigste: EMILY.













 

 

Det var flott solskinn den dagen, og det hjalp jo litt på plassen…Selv om vi har store stuer, så blir det fullt med nesten 40 stk. Mange oppholdt seg på verandaen og i hagen før og litt etter middag. Da vi ønsket velkommen til bords, hadde jeg store planer om å fortelle litt om Emily`s epilepsi. Hvordan dagene hadde vært til nå. Hvordan Emily hadde det nå om dagen. Hvor usikre vi hadde vært om vi kom til «å stå» her i Emily`s dåpsselskap. Og at vi fremdeles ikke visste om hun hadde noe mer i tillegg til «vanlig epilepsi.» Men det ble for vanskelig. For sterkt. Det ble noen få ord om Emily. En stor takk til alle som hadde tenkt på oss og støttet oss, varme meldinger og hilsninger,tlf., sykebesøk, gaver og hjulpet oss praktisk siste månedene. Så koste vi oss med Mimmi`s deilige lapskaus!

 

                                                                    

 

 Mot slutten av selskapet spilte Rebecca gitar mens hun og Nikita og kusine Marthe sang «Halleluja». Det var så vakkert – så utrolig nydelig å høre på. Det rørte et mors hjerte nok en gang den dagen….

Emily fikk mange flotte dåpsgaver, det var  bl.a. mange smykker, sølvskje, barnebibel, sølvkrus, album, flere smykkeskrin, dåpsattestholder og penger. Mange flotte evige minner fra en fantastisk dag. Mamma hadde ikke lyst til å ta av meg dåpskjolen da dagen var omme…ble over midnatt før den kom av….Du var såå vakker i den!

                              

 TAKK TIL ALLE SOM VAR MED PÅ Å GJØRE EMILY`S DÅPSDAG SÅ MINNERIK OG FIN!