Felles trøst

Så er en ny herlig vår morgen her 🙂 Emily har funnet roet igjen og sover så godt. I natt sov hun faktisk hele natten uten å våkne! Jeg våknet derimot med et ømt og sårt hovent øye/øyelokk, kjørte opp til legevakta halv syv, og skal bare fortsette å behandle med øyedråper og salve. Det ser verre ut enn det gjør vondt. Men klart, ubehagelig er det. Takk og lov for solbriller!

Dagen igår var herlig. Det var så godt å ha besøk av Oda og Mamma`n. Oda har samme diagnose som Emily. Timene bare fløy av sted, vi hadde jo mer enn nok å snakke om! Det blir jo litt som en felles trøst, vi deler mange av de sammer erfaringer. Og opplevelser. Sykehusopphold, medisineringer, frustrasjoner, fortvilelser…listen er lang! Og de har jo flere års erfaring med å ha et MPEI barn.

Det var så godt å se og treffe dem. Kanskje vanskelig for andre å forstå, men jeg ble faktisk litt mer opptimistisk. Oda  blir jo 5 år til sommeren og hun har det tross alt fint i sin verden. Og hun smilte. Virket så fornøyd. Hun hadde en veldig god dag, og var inne i en god periode.  Og Emily hadde en ganske god dag igår hun også. Og siden «en peg- ekspert av en mamma» var her, så slapp vi en tur til sykehuset også. Den var ikke mer rød «enn normalt».

Vi ser virkelig frem til å følge denne jenta  og familien videre, og bli bedre kjent med dem 🙂

Victoria ble med på en liten foto-session i Emily`s seng i morges, lillesøster var ikke helt fornøyd men Victoria forsøkte å trøste så godt hun kunne 🙂 Victoria er ikke 2,5 år engang, men fått sine første negler malt av storesøster Rebecca siste to kvelder! Så nå går hun rundt og spør om å få på «negllakk» så fort Rebecca er hjemme…vel, jåleriet ang. negler har hun hvertfall ikke fra meg!

Denne bildekrusellen krever javaskript.

 Mange skriver på facebook, og det er utrolig koselig! Man kan også legge igjen en kommentar her. Trykk til venstre for innlegget, under dato,  hvor det står «legg igjen en kommentar» 🙂 🙂 🙂