Du mitt kjære minste lillegull…
Kan ikke få kost deg nok,
kan ikke få holdt deg nok,
kan ikke få trøstet deg nok,
for hva om det er siste gang?
Hva om det – akkurat da –
er siste gang jeg får
kost deg,
holdt deg,
trøstet deg?
“Hva om tankene” er der alltid,
hver gang jeg tenker på deg,
hver gang jeg ser på deg,
hver gang jeg hører deg…
Redd for at jeg plutselig en dag;
ikke kan kose, holde, trøste deg
Redd for at jeg plutselig en dag,
ikke kan få gjort mere for deg!
For jeg er mamma`n din,
i ni måneder var du i magen min!
Beskyttet deg fra første stund,
passet meg for alt igrunn!
Likevel så ble du født med kramper,
maktesløs jeg står ovenfor epilepsi og mpei…
Men jeg skal fortsatt kjempe,
og du er ei overraskende tøff jente!
Alltid skal jeg passe på,
at du så best mulig det kan få.
“Hva om” skal ikke ødelegge,
nuet-stunden-for oss begge!
Du mitt kjære minste Lillegull…
fantastiske bilder av ei nydelig jente!!
LikLik
tusen takk Birgitte 🙂 all ære til fotografen og lillegull ❤
LikLik
Så nydelig og vakker hun er 🙂
Du har laget en utrolig flott blogg Åshild, som er både rørende og gir rom for ettertanke. I tillegg blir vi som er litt «utenfor» litt bedre kjent med både Emily og hverdagen til familien. Hils alle sammen, vi tenker på dere!
Klem, Tina og Kenneth
LikLik
Å takk for det Tina! Det er godt å kunne dele vår hverdag med Emily. Dele Emily med alle rundt oss. Takk for alle gode tanker og hilsner. Det varmer! Hils så mye til Kenneth også 🙂 klem fra Åshild og Lorns ❤
LikLik