14 måneder

Idag er Emily 14 måneder, rart å tenke på hvor fort tiden går. Og bare en måned til barnehagestart. Får litt panikk ved tanken, føler meg nok ikke helt klar for å «gi litt slipp» på Lillegull…Men vi har en herlig sommermåned i vente først sammen 🙂 Og vi skal være masse sammen den første tiden i barnehagen også. Som Victoria sier når folk spør om hun skal begynne i barnehage sammen med Emily: «Og Mamma» 🙂 Hun tror vi tre skal gå sammen, litt søtt da 🙂  Allerede på mandag er det besøksdag for Victoria i den nye barnehagen. Det var siste dag for Victoria i barnehagen idag, litt vemodig og trist 😦 Hun har hatt en så utrolig fin en tid der 🙂 Hun savner dere allerede der i Veslebjørn, hun ble lei seg da hun forstod at hun ikke skal i barnehagen imorgen…

Emily var litt våken i natt, så hun og jeg våknet først ved halv åtte tiden til regnvær…så da kom fysioterapeuten hjem til oss isteden. Veldig godt. Godt at Lillegull tar igjen litt søvn på morgenen når hun har vært litt mye våken. Et minutt før fysio kom, så startet Emily å hylskrike. Hun var vanskelig å roe under treningstimen, slik at vi fikk ikke gjort så mye idag desverre. Hun har vært litt urolig idag, kun sovet 10 min. x 2. Vanskelig for henne å finne roen, utilpass og sutrete. Enten så er det fordi det har vært litt mindre bubbing siste dager enn vanlig=litt vondt i magen,  eller så er hun rett og slett bare trett. Og det er sjeldent enkelt for Emily å sovne lett selv om hun så gjerne vil. Men hun sovnet i fanget mitt like etter kl. 19, sovnt så godt. Håper hun får en rolig natt, avlaster Ragnhild kommer i natt 🙂 Skal bli skjønt med gode timers søvn igjen!

Victoria snakker mer og mer til Emily. Og når hun gjør det, roser jeg henne og oppfordrer henne til å fortsette med det. Emily er 14 måneder men kan ikke komme med noen lyder tilbake. Hun vil ikke kunne snakke tilbake til søsteren sin. Det er så sårt,  så sårt..at de to ikke vil kunne snakke og leke sammen etterhvert slik søstre flest gjør. Men jeg sier til Victoria at selv om ikke Emily sier noe, så kan vi si masse til Emily. At det er veldig viktig. I ettermiddag da Emily gråt,  mens hun satt i stolen sin, sa Victoria: «Du må høre på mamma, Emily!» Noe annet hun ofte kan si til lillesøster er: «Det går bra Emily» mens hun trøster henne, klapper henne forsiktig og gir henne gjerne en kos. De gangene Emily har grått i bilen, har Victoria ofte sagt: «Vi er snart hjemme, Emily»-så omsorgsfull det er hun virkelig. Og utrolig glad i sin lillesøster 🙂 Slik alle fire søstrene er i hverandre 🙂

Det var ikke bare deilig med ferie og avkobling fra daglige gjøremål og avtaler. Emily er også den personen i huset som får mest post, det var virkelig mange brev til henne etter en uke borte…bare det vitner om hvor stort apparat Emily og vi har rundt oss. Det var også herlig å kunne nyte tid med hverandre, hele familien. Tenkte ikke så mye på Emily`s diagnose som vanlig. Heller ikke mange vi informerte på turen, kun når det føltes naturlig og det var spørsmål. Antar at man modnes som foreldre etterhvert til å fortelle åpent om Emily. Enkelte ganger føles det naturlig å si, føles egentlig mer naturlig å fortelle om henne enn ikke å gjøre det. Men man kan jo ikke begynne med det til «tilfeldig forbipasserende», hvor det ikke er naturlig å innlede en samtale. For noen ganger orker man heller ikke. Og tårene presser jo på hver gang, selv om det blir på en måte lettere å fortelle om Emily for hver gang. Husker første gang tilbake til SSE i juni, på en time hos sosionomen, at jeg ble konfrontert med ordet funksjonshemmet på noen papirer. Hun omtalte Emily som funksjonshemmet. Det var nytt for meg. Det tok lang tid før det sank inn hos meg, at Emily kanskje ville bli funksjonshemmet. For jeg tenkte på den tiden kanskje. Men hun var jo allerede det. Det klarte jeg ikke å forstå på den tiden. Og få måneder etterpå fikk vi beskjed om at hun var multihandikappet. Det var enda vanskeligere å forstå. Enkelte ganger fortsatt er det vanskelig å tro. At det virkelig er sant. Men så blir man påmint hvert sekund om at det er sant. For selv om Emily idag er 14 måneder, er hun  motorisk på nyfødt stadiet. Og vi jubler med små fremskritt som at hun løfter beina mer, ser og følger mer med på oss, smiler litt iblandt når hun våkner og vi snakker til henne…små fremskritt men for Emily og oss STORE FREMSKRITT SOM VI ER SÅ UENDELIG GLADE FOR!!! Vi elsker vårt Lillegull for den hun er, og ønsker bare at hun skal få det så godt og behagelig som mulig.

Håper den neste måneden blir enda en fremgangsrik måned for deg Lillegull!  Vi skal ha en herlig julimåned isammen her hjemme 🙂 Sov godt i natt lille venn ❤

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s