Urettferdig og meningsløst

Det har vært noen sorgfulle siste dager.  Slik det har vært for hele Norge. Ord kan ikke beskrive de grufulle hendelser fredag. Tankene mine går til alle som har mistet sine kjære. Sine barn. Søster. Bror. Pappa. Mamma. Barnebarn. Kollega. Nære venner, familie ellers og bekjente. Til alle de som ble skadet, vitner, de overlevende og hjelpemannskaper.  Hele Norge er samlet i sorg.

Det er enhvers foreldres mareritt å miste sitt barn. Det er den største sorgen et menneske kan oppleve. I tillegg til å miste sitt barn på en slik grufull måte som flere foreldre gjorde på fredag, er det mest forferdeligste måten å miste sitt barn på. Totalt meningsløst og urettferdig. Mine tanker har spesielt gått til alle mammaer og pappaer.

Våre to små Emily og  Victoria er helt uvitende om det som har skjedd. Victoria er for liten til å forstå, ja hvem av oss kan egentlig forstå noe slikt? De er sålangt forskånet for all denne ondskapen. Men Emily`s  smil og Victoria`s latter lyser opp i hverdagen. Victoria synes det nå er gøy å leke butikk. En utstilling har hun laget i stua på Emily`s «lekeplass».  Emily har hatt kjempefine dager, samt noen fine netter i det siste også. Sovet til halv seks og seks. Vi er redd hun har vært våken lengre, men det er først da hun lager litt smålyder. Hun har fått enda en tann. Nede, tann nr. 7. Hun har sovet litt mer på dagen også, minst en time og noen ganger to timer nå. Det har vært veldig godt for både henne og oss. Siste uke av Pappas ferie, og barnehagestart neste uke….Tiden går fort, så Emily og vi har kost oss hjemme-så godt man kan-de siste dager, og hatt litt besøk, det er veldig kos. Fulgt med på nyhetene nesten døgnet rundt i helgen, vanskelig å løsrive seg fra noe som berører oss alle.  Det er en tid for alt, og hverdagen må begynne  igjen.  Og for de som er nært berørt, vil det ta lang lang tid før hverdagen kan begynne igjen. Og den vil aldri bli som før.  Husker ei MPEI-mamma som hadde mistet sitt barn på 8 måneder, skrev til meg en gang: «Husk å lev nå. Nyt stundene med Emily. Kosen på fanget. Lev i nuet og nyt tiden sammen.  Men gjør også ting for deg selv. Shopping, besøk, venninner…for når barnet ditt dør så dør også en del av deg. Du blir aldri den samme igjen»

This slideshow requires JavaScript.

Våre tanker går også til ei skjønn lita jente på 5 måneder og hennes familie, fra USA. Hun hadde samme diagnose som Emily, og døde for en uke siden. Hun hadde tilbrakt hele sitt liv på sykehus, og kjempet helt til det siste.  Selv om vi ikke kjenner disse menneskene, så føler vi et visst fellesskap. Og vi føler så med dem. Fulgte med på facebook hennes siste dager, kramper som ikke forsvant. Men så ble hun litt bedre, og de øynet håp om å få komme hjem litt. Reise på en liten ferie. Så gikk det ikke slik likevel. Det går innpå oss. Spesielt fordidet kunne vært oss. Når Emily kjempet som verst i november. Vi kunne så ønske at de også hadde fått beholde sin kjæreste datter lengre. Livet er virkelig urettferdig.

3 thoughts on “Urettferdig og meningsløst

  1. Den beste medisinen mot slik ufattelig tragedie er å ta vare på de små vakre øyeblikkene som er så veldig mye verdt.
    Ser ikke ut som dere har problemer med det dere ser så lykkelige ut.

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s