Bia er toppen

Det var en underlig følelse å reise hjem i formiddag. Etter å ha vært i barnehagen et par timer, ble jeg anbefalt å reise hjem etterhvert. For så å komme tilbake tidlig ettermiddag igjen. Emily har det jo så fint! Og Victoria blir litt vel avhengig av meg når jeg er like i nærheten…Så litt lengre tilvenningstid «enn vanlig» må vi regne med, siden jeg har vært der såpass mye med Emily i starten. Men slik er det bare.

Victoria ville hvertfall ikke være med tidlig hjem på fredag da Emily og jeg skulle reise hjem. Hun ville være igjen for hun skulle spise tre maten sin der! Hun var litt alene torsdag og fredag ettermiddag, det har gått fint selv om hun har spurt litt etter meg. Men så har hun vist at jeg har vært i nærheten..:Satser på at hun er bedre rustet denne uka for «goodbyes», og at det er til hennes fordel at jeg også går tidligere fra Emily.  Idag sa jeg «hadet» allerede da de skulle spise formiddagsmat, så er spent på hvordan dagen idag går for henne. Sikkert fint. Og man må jo også regne med at det kan gå litt opp og ned i perioder.

Emily hadde så fine dager i barnehagen alle de tre første dagene (ons-fre). Vi har vært «tidlig» i farta (les tidlig: kl.9 i barnehagen, normalt ikke tidlig for en familie som er oppe i 6 tiden +-..men tro meg; det er ikke lett å komme seg ut av huset til den tiden med to små!) slik at vi rekker samlingsstunden på Bia. Da sitter vi sammen på matter i gangen, gitarspill, barna kan velge instrumenter fra den spennende kofferten. Stor stas å spille i sitt eget orkester! Så synger vi de samme sangene hver morgen, i den faste rekkfølgen. Der er alle barna med. Uansett om de ikke kan snakke, synge, sitte eller gå. Innimellom får vi også besøk av andre barna fra de andre avdelingene. Victoria har vært med hver gang, da på mors sitt fang 🙂

Emily har hatt to fantastiske «tanter» disse første dagene. Veldig tryggt og godt, for både mor og datter 🙂 Fredag kjørte jeg en tur en times tid etter at Emily hadde sovnet i vogna. Har vært litt mindre sammen med Victoria for hver dag som har gått. Dessuten så kommer og går Victoria  litt til og fra, avdelingen hennes (Humla) er bare få meter fra Bia hvor Emily er. Så jeg er rett i nærheten om det er noe. Slik er barnehagen lagt opp veldig fint, alle fire avdelinger kan gå til besøk til hverandre. Både når de er inne og ute. Emily og Victorias avdelinger er i kjelleren, og dermed «nede» ute også. Men bare en fin bakke opp bak huset så er barna «oppe» ute der hvor barna fra Tusenbeinet og Marihøna holder til. Det er ingen små og stor avdeling her, alle fra 1-6 går sammen. Det tror jeg er sunt og at de lærer mye av. Det at alle går litt blandet, lærer barna fra tidlig alder er at alle er forskjellige og det er nok ikke så «skummelt» med barn som er annerledes. Barn tar ofte slike ting litt lettere og mer naturlig enn voksne.

Var hos legen fredag og fikk ny antibiotika kur til Victoria, annen type, håper den gjør underverker på urinveisinfeksjonen. For det føltes som hun ikke gjør noe annet enn å gå på do…mange uhell, og mye gråt stakkar. I tillegg soppdrepende krem, håper dette i tillegg vil gjøre underverker.

For første gang siden jeg fyllte 30 følte jeg for å samle brødre med familier,  samt våre foreldre sist torsdag kveld. Har som regel reist bort eller gått ut og spist…Men mamma og pappa har ofte vært med. De har tross alt gitt meg livet og er grunnen til at man har bursta….Slik at det er så naturlig å ha dem med. Rart å feire dagen uten dem.

Etterhvert som man blir eldre feirer man jo mest barneburstagene. Spesielt i Holt familien hvor det i gjennomsnitt er en bursta hver uke…Så er vi litt «hellige» og kanskje barnslige i andres øyne når det kommer til burstager også, skal helst feires på selve dagen. Og når man er en stor familie er det ikke alltid like lett å få til besøk hos hverandre ofte, men da sees vi hvertfall i burstagene! Dette med Emily har nok preget oss på flere måter. 22. juli preger også oss alle sammen. Det har blitt mer og mer viktig med samhold, støtte, omsorg og kjærlighet. Hver merkedag, hvert år, alt blir spesielt. Dessuten er det alltid spesielt med sin egen bursta etter man har fått barn. Barna syntes alltid det er stas når man feirer. Og forventningen til Victoria i forkant. De undrende og tindrende blå øynene hennes når hun og Pappa snakket om «hemmelighet til mamma». Hennes spenning når jeg åpnet gavene fra dem. Fikk fancy trådløst steketermometer, prinsessebehandling på spa og flott gavekort. Sistnevnte gjorde til at garderoben til  mama ble ny. , etter en deilig shoppingrunde helt alene på Sjøsiden. HERLIG 🙂 Savnet de to store jentene mine, men fikk telefon fra dem og de storkoser seg på Kos. Det ble en veldig koselig stor-familie bursta`fering hos Holt-Lona familien 🙂

Lørdag fikk Emily og vi storfintbesøk av flere av Pappas tanter og onkel fra Trøndelag, sammen med bestemor og bestefar. Det var veldig hyggelig å ha dem her, og bli kjent med Emily og Victoria også 🙂 Victoria sovnet tom. sittende på tantes fang! Storegull tok deretter en god og lang lur, så hun var klar for å være lenge opp. For på kvelden ble begge småjentene med igjen til gode venner på grilling, Emily sovnet så fint i vogna etter littegranne gråt. Hun er som regel litt sutrete før hun sovner. Vanskelig å finne roen, selv om Melatoninen hjelper slik at hun sovner innen en time etter at den blir gitt. Victoria var superfornøyd med lørdagsgodt (som har blitt veldig stas i det siste), en liten båttur (den første i liten båt!) grilling borte og å være sent oppe 🙂 Ei utrolig våken jente selv da vi kjørt hjem litt før midnatt, veldig greit med kun 10 min. kjøring da 🙂 Så sov hun til gjengjeld lenge søndagsmorgen (8.15) Emily har jeg våknet av først litt før 6.30 siste par dager, kanskje det kan fortsette noen netter til? Ellers så ser vi veldig frem til fire netter med god søvn til uka, da nattevaktene er godt på plass igjen etter ferien – samt ei ny 🙂 Og den siste nye kommer på bli-kjent besøk til onsdag 🙂 Så får vi bare håpe at Emily`s nattesøvn også blir bedre, det er jo tross alt verst for henne…Hun har siste to netter også våknet rundt 23 og vært våken et par timer, smilt og i riktig så godt humør.

Helgen fikk en perfekt avslutning med besøk av venninner tre på sen søndagsmiddag her i går kveld 🙂 Ikke ofte mor lager 3-retters, men utrolig kos å kunne gjøre det 🙂 Og jentekveld er noe av det beste som finnes! «Venninner tre» har stilt så opp det siste året med vask av hus, barnepass og det som er…Nå har de fått «sparken» fra husvasken, litt må jeg jo finne på når småjentene har fått barnehageplass he he 🙂  Tusen takk til dere tre som er til så stor en støtte! Ord kan ikke beskrives hvor takknemlig både Lorns og jeg er. Dere har travle hjem og jobber alle tre, men dere har likevel brukt av deres tid! Evig takknemlig for alt dere har gjort og alt dere gjør for oss ❤

Det siste nye Emily har gjort: Hun roet seg etter musikken under samlinggstunden. Hun var egentlig litt trøtt og litt kosete, men slapp etterhvert smokken og var «litt med». HERLIG 🙂 Hun ( to «tanter» og jeg) var i sanserommet i barnehagen idag-det var utrolig kos og spennende! Enya musikk, vibrasjoner og forskjellige effekter. Helt hvitt delikat rom! Og det var spesielt en ting hun likte der-lysene og fargene som skiftet hele tiden var tydelig at hun likte og kikket veldig på. «Strakk» seg nesten litt etter disse «trådene» med hendene. Se bilde 🙂 Der tror jeg hun vil få mange fine koselig og spesielle stunder med «tantene sine» 🙂 🙂 🙂

Under følger litt bilder fra barnehagen og helgen 🙂

This slideshow requires JavaScript.

4 thoughts on “Bia er toppen

  1. Så flott å høre at alt går så fint med innkjøring i barnehage. Kan ikke være lett å slippe Emily fra seg etter alt dere har vært gjennom. Håper du samler krefter…! Vår minste har gått på Tusenbeinet og stortrivdest! Lykke til! Tenker på dere!

    Liker

  2. Det høres ut som en kjempefin barnehage jentene dine har! Jeg har også klokketro på å «blande» ungene. De store utvikler empati gjennom å være med de små, og de små blir trygge og tillitsfulle. Barnebarnet mitt var bare baby da han begynte i barnehagen. De store elsket å leke med han og han forgudet dem.
    Datteren min gikk på en liten SFO- gruppe da hun gikk på barneskolen sammen med bl.a. tre sterkt funksjonshemmede jenter. Det hendte ikke en gang at hun omtalte dem som en gruppe eller snakket om oss og dem. Jeg er sikker på at det har gjort noe med det menneskesynet hun har i dag.

    Liker

    • Tusen for det Anne-og tusen takk for alltid koselig kommentarer fra deg 🙂 ja barna lærer mye av å være sammen med andre, både i forskjellig alder og de med forskjelllige utgangspunkt her i livet. Victoria hadde lekt bl.a. med ei i barnehagen igår på 4 år som ikke kunne snakke, men som Victoria sa: Hun kunne gå Mamma! De tar hverandre som de er 🙂 Er helt enig med deg at din datters opplevelser i denne sfo-gruppa, helt sikkert gjorde noe allerede den gang med hennes menneskesyn. Og var med på å forme henne som menneske 🙂

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s