EEG registrering på SSE

Så er vi på SSE, Sandvika igjen. Emily`s femte opphold her, men nå var det jo syv måneder siden sist. Vi kom hit igår morges, hadde legesjekk og en veldig bra innkomstsamtale med lege og sykepleier. Her ser dere Emily sovende for natta, med elektrodene på…De er festet til et eeg apparat som oppbevares i en liten ryggsekk. Den har vi med oss overalt, så trykker vi på bryteren ved noe «mistenksomt» og noterer evt. anfall. Det er godt å slippe å være oppe på telemetrien, som er et eget bygg med video-overvåkning også på rommet. Man blir ganske låst fast ved å være på dette rommet i 24 timer…så takk og lov for «track it» ryggsekken og at vi kan være her nede på avdelingen 🙂

Elektrodene ble satt på imorges, og det var slettes ikke noe gøy! Emily hadde allerede hylt under blodprøvetaking et par timer tidligere, og var ikke så veldig interressert i å få disse «dingsene» på hodet sitt stakkar. Tror nok ikke det var så vondt. Men det å bli holdt, i tillegg til at hun var trøtt. Hun tok en liten hvil på forhånd, men den varte bare i ti minutter…Det er jo det som er så vanskelig med Emily. At hun sliter med å finne roen. Det er alltid vanskelig å planlegge med små barn, men med Lillegull blir det jo litt ekstra vanskelig. Men denne «pastaèn» som man smører på hodet alle de steder hvor alle elektroder skal festes, den kan nok svi litt. Og når Emily først har begynt å skrike, ja da er det ikke mye som hjelper. Vi tre damer (sykepleier på eeg-registreringen, Emily`s kontaktsykepleier her og jeg) sang og ordnet med smokker og flasker og leker…Tok med «panda-stolen» hennes slik at hun kunne sitte i den. Men Lillegull endte opp på mors fang stakkar. Uten at det gjorde noe store underverker men føltes litt bedre hvertfall for oss alle…Når alt var over og hetta var godt på, så sovnet Lillegull på fanget og sov videre i vogna en god stund.

Emily har ellers vært litt sutrete i ettermiddag, ikke så blid som hun pleier. Det er nok både pga. litt ubehagelig og stramt med dette på, samt at hun ikke har bubbet idag. Det gjorde hun til gagns på vei innover igår! Hun sovnet ikke i bilen, hun forsøkte gang på gang, og jeg stoppet flere ganger for gjentatte smokke-forsøk…Vel fremme luktet det veldig, og Lillelam kjolen hun hadde pynte seg med, måtte fort av da det jo går igjennom alle lag…

Det er godt å være tilbake her. Vi er på avdeling A, og her har vi ikke vært siden september ifjor. De to siste opphold har vi vært på C. Vi har faktisk det samme rommet (rom 1) som vi hadde da under vårt første opphold her, da Emily var 6 uker gammel. Litt rart å tenke tilbake på. Noe helt annet å være her nå. Veldig godt å treffe igjen ansatte på begge avdelinger. Veldig godt å treffe andre foreldre igjen. Vi traff faktisk en gutt på fire år og hans mamma som vi ble kjent med under vårt første opphold her. Alle syntes det er så godt å se Emily igjen, så godt å se hvor stor jente hun har blitt 🙂 Igår kveld hadde vi også besøk av Emily`s tante som bor like i nærheten, like kos som alltid å ha besøk av henne 🙂

I natt forsøkte vi flytende Melatonin, og det tror vi er årsaken til at Emily hadde en ganske rolig natt. Den kan visst virke bedre på enkelte diagnoser enn Melatonin i pulver gjør. Hun fikk halv dose før hun la seg, og resten av dosen da hun våknet kl. 01. Hun hadde da surret i vel en halv time. Kvart over to sovnet hun, og sov til 06.30 Så en slik – faktisk- god natt er leeeenge siden hun har hatt! Så vi prøver samme i natt, så får vi se. Har fått med denne medisinen hjem, så det blir spennende å prøve over en tid 🙂 Hun hadde en episode i går kveld, med «litt kvepp anfall» i ca. 5 minutter. Men hun sov så rolig gjennom det, og det var bare høyre hånd som gikk opp og litt «bekymringsrynker» i pannen.

Da må mor finne køya, hadde tenkt å avslutte med en bildeserie fra vårt korte SSE opphold men sliter med å få overført bilder. Så det får komme senere… Elektrodene taes av imorgen tidlig, da er 24 timers «track it» over og vi kan reise hjem igjen 🙂 Resultatet kommer noen uker senere, fint å få en registrering under Emily`s gode periode 🙂

One thought on “EEG registrering på SSE

  1. Jeg blir gang på gang imponert og ydmyk av din positive livsholdning og styrke.

    Jeg venter et nytt barnebarn i morgen.Storebror sovnet i armen min i kveld. Han synes alt sammen er litt skremmende. Det er så lett å ta for gitt at det skal gå «bra» og at barnet skal være «velskapt». Men så er det jo ikke allid sånn det er, Og det er ikke det det handler om heller. Jeg husker Hans Rotmos tekst «Beste guten» fra den tiden da jeg fikk min «velskapte» sønn. Den gjorde et voldsomt inntrykk.

    Jeg har jobbet i barnehage i mange år og har møtt mange barn og mange foreldre med store og små utfordringer. Noen fikser det. Noen strever. Og det må også være lov. Noen opplever å måtte kjempe mot i stedet for å samarbeide med de som skulle være der til hjelp i tillegg til å takle sin egen sorg.

    Jeg tror bloggen din må være til inspirasjon og støtte for andre i deres situasjon. Som barnehagestyrer lærer jeg masse.

    Lykke til med alt sammen 🙂

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s