Emily i bedre form

Idag var Lillegull i barnehagen igjen,  halv dag idag 🙂 Vært feberfri i to dager, begynt å spise en del «selv» igjen…men i ettermiddag og kveld ble det mest i knappen igjen. Det dukket opp litt utslett på kroppen hennes, slik at Pappa måtte ta henne med til legen i ettermiddag. Var ikke uvanlig å få det etter litt sykdom, kunne ikke helt si hva det var men fikk nå resept på to kremer til både ansiktet og kroppen. Ser ikke ut til å plage henne, og prikkene er ikke så lett synlige. Mere knupper på en måte i huden. Ellers så hadde hun sovet for det meste i barnehagen idag, virket veldig trøtt og litt slapp.

Emily hadde en ganske fin dag hjemme med Pappa igår, smilt masse og hun elsker jo «egen Pappa-tid» hun også  🙂 Hun smiler opp når Pappa gjør noen morsomme lyder, og når han «løfter» litt på beina eller armene fort-så ler hun nesten av glede:-) Hun elsker å bli tullet litt med, og det er så gøy å se hun reagerer! Morgenen var kanskje ikke så gøy akkurat, med ei skrikende og urolig Emily. Vi måtter sette et mini-klyster, da det nå hadde gått 8 dager siden siste bubbing. Så mye luft hun har hatt, kan ikke si med sikkerhet at hun har hatt magesmerter, men det var greit å utelukke det hvertfall og få i gang systemet igjen. Hun har jo grått mye innimellom siste dager, og vi kan ikke med sikkerhet si at det ikke har hatt noe med det å gjøre i tillegg til forkjølelsen og feberubehag. Movicol gjorde ikke susen akkurat alene, men vi fortsetter behandling med det videre (byttet ut med lactulose)for å se om det kan ha en bedre effekt.

Mamma var på farta igår, rett etter jobben bar det til Oslo med jobben. Vi var 7 stk. sammen med nesten 100 andre på en av de bedre restauranter på Aker Brygge, Onde 🙂 Invitert dit av en av våre større samarbeidspartnere. Ikke akkurat til daglig at man er på slike fancy restauranter, hvor selv toalettet gjorde inntrykk på ei firebarnsmor 🙂 Tok ikke akkurat bilde av Willeroy & Boch toalettet, men klarte ikke å unngå å forevige vasken etc. Se så flott! «Nyrullede» kritt-hvite små håndkler, eksklusiv håndsape, lekker orkidè… Manglet bare parfymen der, men da må vi nok til Planet Hollywood Restauranten i London 🙂

Etter et utsøkt måltid (men som jeg mistenker var overpriset for de som betalte, jo mer fancy jo mindre mat får man…) dro vi alle 100 til Latter og så humorgalla med Giertsen & Co. Utrolig bra. Utrolig godt å kunne le litt igjen, utrolig godt å koble helt ut og ha fokus litt annet sted en times tid 🙂 For man er alltid på vakt med Emily. 100% av tiden når jeg er med henne. Og selv når jeg ikke er med henne, selv om jeg slapper av for jeg vet at hun har det godt og alt sånn, så er jeg alltid forberedt på at et tlf. kan komme. Telefon om at hun har blitt dårlig, at hun har fått krampe som ikke går over og at ambulansen er på vei. Slik er det og slik vil det alltid være. Slik er det bare. Det betyr ikke at jeg ikke kan slappe av og kose meg på jentekveld eller ute med jobben slik som igår. Det betyr ikke at jeg ikke kan være sammen med de andre jentene og virkelig være dere sammen med dem. Det betyr ikke at ikke mannen og jeg kan gå ut og spise og kose oss. Det simpelthen betyr bare at vi er foreldre til et alvorlig sykt barn. Det kan «alltids skje» noe med friske barn også. Men med Emily så er det tross alt annerledes. For med henne så vil det skje. Vi har hatt få ambulanseturer kontra andre barn med samme diagnose som Emily. Vi har tross alt vært spart for mange skremmende opplevelser for Emily siste halve året. Men hennes tid vil  komme igjen. Vår tid vil komme da vi vil stå som skrekkferdige foreldre igjen rundt sykesengen. Og jeg vil ikke ta sjansen på at jeg da ikke får vært der for henne.

Det betyr ikke at vi ikke lever her og nå. Det betyr ikke at vi er pessimistiske. Vi ha dette i tankene. Vi har ikke noe valg. Og det er naturlig for oss å ha dette i bakhodet. For vi er Lillegull`s foreldre. Hvorfor skulle hun ikke være i våre tanker «hele tiden» – slik også som man har sine friske barn i tankene «hele tiden» – og hun da spesielt som er syk. Som vi ikke vet hvor lenge vil være blant oss. Hvor lenge hun vil ha det godt, og ikke vondt. Det minste vi kan gjøre for henne er jo alltid å være der for henne.  Alltid være tilgjengelig. Vi er mamma og pappa, hun er vårt minste Lillegull, og vi skylder henne å gjøre alt vi kan for henne. At hun skal ha det så behagelig så mulig. Det er ingen plikt, det er ikke noe vi skal ha ros for, det er naturlig som foreldre. Hvorfor skulle ikke vi av alle-gi Emily det beste livet hun kan få?

Håper du holder deg frisk nå Lillegull, at utslettet forsvinner og at du snart spiser alle måltider igjennom munnen imorgen 🙂

3 thoughts on “Emily i bedre form

  1. Så bra å høre at lillegull er på bedringens vei:) og så godt for mor med en utflukt til Oslo… Godt å få brukt lattermusklene litt… Håper lillegull snart klarer å spise på egenhånd igjen… Her på Eik har vi en avslappende søndag. Lader opp til ny uke i morgen. God søndag til dere. Klem

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s