Hei fra Tyrkia!

Takket være iPad fra mannen så får jeg jammen blogget fra Alanya også 🙂 Sliter nå litt med bilder, så det får komme senere…Vi er nå litt over halvveiogså vår Tyrkia ferie, storkoser oss! Fantastisk hotell,det er jo alltid spennende-uansett hvor mange anmeldelser man har lest på forhånd..Og bilder kan man jo aldri stole på..MEN vi er superfornøyde! Storfamiliene som vi er og med Lillegulls nattevåk så har vi tre flotte store rom:-) Men det har vært lite nattevåk til nå, helt utrolig! Sovet til 5.30 og 6.30, litt sene netter her blir det jo men har sovnet mellom 23 og 24 så flere gode sammenhengende timer 🙂

Den såre halsen har vel vært fin et par dager nå og hosten om natten er nesten borte. Da har også flaska vært mer aktuell, selv om fleremåltider har gått og fortsatt går via knappen. Brekker seg lett.

Flyturen gikk fantastisk! Fikk rene VIPbehandlingen følte vi..førsteman inn på flyet alle seks, den nye reisetrilla kun vi ta helt inn på flyet, og med forhåndsbestilte seter på første rad og ei fornøyd Lillegulls som satt så fint i tomato setet fra Bardum-så gikk turen hit over all forventning 🙂 Turen hjemover er jegforberedt kan bli mye verre, men det gjelder å være mentalt negativt forberedt så blir man som regelpositivt overrasket 🙂

Emily kOser seg i skyggen enten på solsenga vår, eller sin egen badestol, enten på land eller i vannet:-) Godt å avkjølt seg litt 🙂 Totalt sett så vil vi si at Emily er roligere her enn hjemme, og detmerket vi i Hellas i fjor også 🙂

Tankene har iblant på denne turen gått tiL multifunksjonshemmede barna og ferie..Har kun sett en annen gutt, på stranda en kveld. Noen tenker kanskje vi er gale som reiser med Emily,spesielt til et sånt varmt sted. Noen tenker kanskje at vi prøver «for hardt» til å leve så normalt liv som mulig. Vi tenker at så lenge Emily har glede av ferier og turer, så skal hun få muligheten som våre andre ferske barn får. Vi er en familie, og ønsker jo ågjøre ting sammen. Og ikkE minst skape opplevelser og samle minner 🙂 Men den dagen Lillegulls ikke Har glede av det, plages av sammen, og/eller praktisk vanskelig etter somhun blir større-ja da skalhun så klart få lov til å kose Seg hjemme med avlaster, hun kan da ikke være med «bare for å tilfredsstille oss foreldre og søsken»- men håper klart vi får mange mange flere ferier sammen 🙂

Sår hals

DSCN7181 by LILLEGULL2010
DSCN7181, a photo by LILLEGULL2010 on Flickr.

Så er det helga igjen…Det har vært atter en ekstra hektisk uke både på jobb og privat, sene kvelder og full fart fra morgen til kveld. Skal bli godt for sjelen og kroppen med ferie for oss alle seks 🙂

Blodprøve-speil av epilepsimedisinen Keppra ble tatt uten en lyd fra Emily, første gang hun ikke har grått. Helt utrolig! Utfordringen var mest å holde ben og armer i ro, da de «går i hundre». Victoria var superflink storesøster og hjalp til 🙂 Flinke småjentene mine ❤

Møte med Emily`s helsesøster og utarbeidelse av IP (individuell plan som alle med spesielle behov har krav på i dette land) og utlevering av den nye vogna til Emily fra Bardum (Swifty-helt super!) er noe av det somogså har skjedd denne uka for Emily`s del.

Ukas-eller årenes høydepunkt for største storesøster var nok torsdagskvelden, da det var høytidelig utlevering av vitnemål og avlslutning for 10 års skolegang 🙂 En fin kveld, flotte resultater og en koselig liten stund etterpå for mor og eldstedatter på den nye tyrkiske restauranten i by`n 🙂 Stolt av deg største jenta mi! ❤

Emily`s matsituasjon har vært bedre, spist nesten normalt igjen. Tom. brødbiter om morgenen.  Nettene har vært som før, vekslende, mye våken men har hatt flere sammenhengende timer i begynnelsen av natta-kontra tidligere. Kost seg i barnehagen. Elsker nå å drikke av de nye flaskene, beregnet fra 6 mdr. og oppover…Samme «smokk» slik at sugingen gikk etterhvert greit. Så er jo matingen gjort unna på 1/3 av tiden, og når hun tåler det og ikke har noe problemer sålangt med at det går fort unna, ja da er jo det veldig greit da 🙂 Bubbinga har tatt seg opp og blitt «normalt igjen» etter at vi begynte med sviskesaft igjen daglig, i tillegg til biola og lactulose. Hun hadde litt «små gjentatte anfallsepisoder» etter oppvåkning fra en lang lur i barnehagen torsdag, hvor hun sov utrolig godt og dypt. Ikke «krampelignende» anfall slik hun hadde sist, men at hun dreide hodet litt, øynene gikk litt til siden/øyerulling og ble litt fjern i blikket. Av og på gjentatte ganger i ca. 20 min. Det er mange variasjoner av anfall, og tror nok at for de fleste «epilepsi-typer» så kan det variere veldig. Og med tanke på MPEI som Emily har, så sprer jo aktiviteten seg rundt over hele hjernen, slik at anfallene kan utarte seg forskjellig.

Emily har hatt avlastning her hjemme to ettermiddager, Victoria vært borte på besøk den ene ettermiddagen-stas! 🙂 Hun går rundt og gleder seg mest til Tyrkia om dagen, store forventninger 🙂 Vi store har også store forventninger, Mimmi med 🙂 En utfordring er at Lillegull har fått skikkelig sår hals, natt til igår, ikke feber men litt «slækk» og tydelig ubehag når hun hoster. Gråter sårt. Forsøker nå iherdig å «smøre halsen» med litt slimløsende hostesaft, saltvannsdråper, får stikkpiller for ubehaget og elsker heldigvis flaska si med febrini 🙂 Mest plaget om natten og morgenen, og det er fanget som gjelder 🙂 Satser på at hun ikke blir verre og at halsen straks blir bedre…Dette er jo noe Lillegull har hatt ca en gang i måneden siste tiden, og dette er jo forbigående men har jo en tendens til å sitte litt i også. Imorgen ettermiddag går flyet vårt til Alanya, krysser fingrene. Uansett-Emily er i generell god form til å ha mpei-slik at dette blir bare «småtterier»-som vi skal takle. Og med fritid uten å tenke på jobb, klesvask, matlaging, avtaler etc. så kan vi konsentrere oss fullt og helt om jentene, masse kos-og da hjelper det mye på formen til Emily 🙂

Idag skal Lillegull egentlig til avlaster Karine frem til imorgen tidlig, nå får vi se litt an formen utover dagen. Vi andre skal pakke ferdig, innkjøp, vaske klær etc. til turen, og etter planen ikveld feire St. hans hos gode venner 🙂 Ønsker alle Emily`s følgere en god St. hans og en fin uke 🙂

Min tapre venn

Min gode tapre venn i Oslo, Teodor, har vært på sykehus denne uken. Han har samme sykdom som meg og er snart tre år gammel. Han var litt i respirator, da han slet med å puste.   Igår kveld ble han heldigvis flyttet fra intensive avd. til avdelingen, men han er fortsatt ustabil. Mamma sier han får lindrende behandling, jeg bare håper han ikke har vondt!

Mamma har snakket om deg til meg hele uka, tenkt så på deg, mamma`n din, pappa`n din og lillesøster. Alle som er glade i deg.

Gode Teodor min-bli bedre-hold ut-jeg vil komme på besøk til deg snart igjen når vi kommer hjem fra ferien ❤

Stoooor gooood kos fra Emily ❤ ❤ ❤

«Se, jeg kan gripe!»

DSCN7187 by LILLEGULL2010
DSCN7187, a photo by LILLEGULL2010 on Flickr.

Siste par uker har Emily jammen meg begynt å gripe! Har sett fremgang på den fronten siste uker, men har ikke «snakket så høyt om det». Det var litt sånn «nå kommer hun mer og mer borti lekene tilfeldigvis»….Så var det en bestemt lite «kjederangle» som var lett og tynn å holde i, som hun klarte å holde…MEN etter en avlastningshelg nylig hvor hun virkelig fikk øynene opp for denne fine saken dere ser på bildet her-vel-nå er jeg ikke beskjeden med å si det høyt at denne jenta kan jammen gripe! Og det er ikke bare når vi gir henne en «god leke», hun kan også få tak i den tilfeldig eller hun har tom. ligget på magen, sett leken og grepet tak i den! 🙂 🙂 🙂 Og utforsket, kikket…HELT HERLIG 🙂  Og når alle rundt Lillegull også har bemerket dette, ja da skjer det flere ganger daglig 🙂 Mer og mer…

Og det at hun med sitt syndrom, et syndrom som ifølge statestikker og studier «ikke skal kunne gripe» – vel for oss som foreldre er dette reneste mirakelet 🙂 🙂 🙂 Husker heller ikke at noen av de andre mpei barna vi kjenner verden over har gjort dette heller, bortsett fra den oppløftende studien hvor barn som fikk tidlig krampekontroll fikk visse ferdigheter. Det stod jo også i den dystre prognosetidsskriften vi fikk da Emily fikk sin diagnose, at i noen få tilfeller kunne det gå bedre enn beskrevet….

Det er så spennende å være forelder til Lillegull, for vi vet aldri hva som er det neste nye hun vil finne på 🙂 Hun overrasker oss stadig med herlig fremgang som beriker vår hverdag 🙂

Det viser igjen at statestikk ikke gjelder for enkeltindivider! Stjålet fra det fantastisk rørende foredrag på konferansen i april jeg aldri vil glemme ❤  Titt innom «Evy  bloggen» som det er link til nederst til høyre på siden her 🙂 🙂 🙂

Mobilia transporter

DSCN7177 by LILLEGULL2010
DSCN7177, a photo by LILLEGULL2010 on Flickr.

Sist uke fikk Emily endelig sin mobila transporter! Her triller Victoria henne 🙂 Den er helt super! Den har sin faste base like ved inngangsdøren, slik at når vi kommer hjem fra barnehage etc., kan vi legge Lillegull i denne med en gang, sparer ryggene våres litt 🙂 Samme om morgenen, kan kle på henne yttertøyet i denne, og trille helt ut til gangen 🙂 Mye skal tømmes fra bilen om ettermiddagene, sekker, tomme eller mer eller mindre fulle matbokser, skittentøy, bubbetøy etc.etc….

Veldig grei å kjøre rundt i huset, det blir litt som en «rullerende saco-sekk» og hun har jo elsket saco sekken 🙂 Og om hun har litt dårligere dager, så er denne litt mer «behagelig» enn f.eks. rullestolen. Så kjekt med noe man kan ta med seg rundt på hjul 🙂 Den kan heves opp og ned, samt at ryggen kan tiltes 🙂

Vi er så evig takknemlig for slike flotte hjelpemidler som hjelper både Emily og oss i hverdagen!

For mer info, gå inn på:

http://www.amajo.no/Produkter/Mobilia_transporter/1168/MOBILIA_TRANSPORTER_MT2_MT3_MT6.pdf

Godt med avlastning

Enda en helg er over…med regn, vind og ikke akkurat varmt. Men om en uke og en dag sitter vi på flyet mot ferie, sol og varme 🙂 🙂 🙂 Og om sol og varme skulle finne på å finne veien til Horten akkurat den uka vi er borte, så er jo det bra for de som er igjen hjemme 🙂 Man reiser jo bort hovedsakelig for å få helt fri fra jobb og hverdagens oppgaver, og for nye opplevelser 🙂 Gleeeeeder oss!!!

Hva har Lillegull gjort denne uka? Vel hun har vært på både tur til Borreparken med barnehagen hvor hun storkoste seg, samt på sommerfest med oss fire. På samme dag 🙂 Det var ikke akkurat «hurra» for lille storesøster den kvelden, en blanding av 4 års trass, trøtthet, sjalusi og en mamma og pappa som får vondt av å bære på henne….Lillegull koste seg på «et barnehagevoksen-fang»-tusen takk kjære du som tok hånd om vår Emily 🙂 🙂 🙂 Vel hjemme så sovnet begge de søte små ganske så fort, slitne etter en dag full av masse inntrykk.

Både lillegull og storegull har hatt storfint besøk her to ettermiddager på rad.Gjett om det var stas for lille storesøster å bli passet på av jentene til avlaster Ester 🙂 Den ene dagen hentet de også begge småjentene i barnehagen, og Victoria hadde løpt mot dem 🙂 Hun fikk seg et par bad, bakte muffins og de storkoste seg 🙂 Og som avlaster sa, begge disse ettermiddagene var totalt forskjellige, i både form, matinntak og søvnmønster. Ingen dager er like, og det gjelder jo også Lillegull. Emily`s kusine Mari (sykepleierstudent/jobber i avlastningsbolig i Oslo til vanlig) som skal være sommervikar her, mens de andre nattevaktene har ferie, var med i barnehagen og hentet på fredag. Så ble litt kjent her hjemme med Lillegull og rutiner. Evig takknemlig for at hun kan steppe inn i juli 🙂

For oss voksne har det vært nok en travel uke, med flere jobbekvelder på kontoret for meg og litt maling i gangen. Mye maling for pappa i «vårt evige gang opp-pussingsprosjekt», da han fikk ferdig taket 🙂 Så nå er det bare det elektriske og listene igjen 🙂 Skal bli godt å få det ferdig. Men litt kos har vi også fått til, takket være mye avlastning denne uka.  Pappa fikk endelig prøve seg på sin første golfrunde iår 🙂 Det var jo på tide for en tidligere aktiv golfer 🙂  Mamma fikk vært på info-møte for Nikita konfirmant 2013 🙂 Og sist men ikke minst var vi i 40 års lag nr. 2 for året, hos gode venninne i Oslo igår kveld. Det var utrolig koselig 🙂 Emily koste seg på overnatting i Kvelde hos avlaster, og Victoria koste seg hos tante og onkel i Tønsberg 🙂

Det gjør underverker for sjel og sinn med søndagsmorgen uten vekkerklokke og uten å bli vekket før kl. 6 🙂

Men det gjorde ikke akkurat så veldig godt med punktert dekk på E18 idag på vei for å hente Lillegull…Lykke kan snu fort…Men slik er jo hverdagen. Full av overraskelser og uante vendinger. Godt man aldri vet hva neste øyeblikk vil bringe…

Victoria og pappa var i nærheten på vei fra Tønsberg, så etter en bomtur hjem etter et dekk som ikke passet og noen telefoner, så ble veihjelp redningen 🙂 Nye biler har jo ikke reserve hjul i bilen, arg! Men det ordnet seg til slutt det også. Victoria leverte vi hylgråtende hjemme hos Rebecca, men hun roet seg raskt og koste seg hjemme i timesvis med storesøster. Takk kjære største storesøster! Så det ble sent før Lillegull og jeg kom hjem, men hun sovnet så fort ikveld. Litt vond mage fredag kveld og idag har hun hatt, så ikveld har hun fått sviskesaft i tillegg til «alt det andre» i håp om at neste bubbing blir litt løsere. Det var forferdelig å se henne fredag kveld, stiv som en stokk og presset på tårene spratt på henne…Victoria kom løpende til og ga henne smokken…Vondt å se. Slik har det ikke vært før.

Sist søndag var det vindusruta som ikke ville gå igjen, slik at vi føler vel at det har vært nok med begge biler i det siste. Ikke lenge siden den var på service for noe annet. Så har det også nylig kommet sprekk i ruta, det er jo ingen stor sak men  kjedelig er det jo…

MEN ny uke, nye muligheter, uten bil på service og lånte biler. Ny uke for Lillegull, forhåpentligvis uten magevondt og uten anfall. Nå er det jo et par uker siden sist. Godt at det ikke ble noe mere enn de to hun hadde på samme dag.

Har også et par ettermiddagsavlastninger denne uka, både pga. jobb og skoleavslutning. Vi har litt avlastning til gode samt at det blir noen «hull» i sommer, slik at vi kan bruke litt ekstra nå. Savnet kommer fort når jeg har vært litt ekstra mye borte fra Emily, men hun er jo her hjemme da. Og så koser vi litt ekstra når vi sees igjen. Ny blodprøve tirsdag morgen, første speil etter siste medisinøkning. Koffertene er tatt frem, og litt siste planlegging før Tyrkia avreise søndag 🙂 🙂 🙂 Og DA skal vi skikkelig kose oss alle sammen igjen med SKIKKELIG FAMILIETID 🙂

En fin uke til alle Emily`s følgere!

«Hvordan går det?»

DSCN7163 by LILLEGULL2010
DSCN7163, a photo by LILLEGULL2010 on Flickr.

«Hvordan går det» er et spørsmål man får daglig. Og det er hyggelig. Det er alltid hyggelige når andre bryr seg. Bryr seg om sine medmennesker. Og at de tør å spørre.  Hvordan det går. Av familien sin, venner, kolleger, kunder, bekjente, folk man treffer på iløpet av en dag…Helt siden Emily ble født, har jeg ikke lenger sagt «jo, takk bra». Nå har det vært litt mer sånn «jo, det går jo egentlig greit….kontra hvordan det har vært….men…» så forteller jeg mer. Til «ukjente» eller «gamle kjente» man ikke har sett på en stund, forteller jeg «glad» om at de siste to årene har vært tøffe. At minstejenta vår er alvorlig syk og multifunksjonshemmet. Til kjente, forteller jeg glad om siste måneders fremgang. Lite anfall, selv om det har vært en gang i måneden i det siste. Men om ei jente som har kontakt med oss på sin måte. Smiler til oss, ler, spiser og utforsker ting 🙂 For oss-en enorm utvikling på relativt kort tid.

Selv om de fleste dager går greit, så er det noen litt «mørkere dager» innimellom. Igår kveld, kort tid etter at begge småjentene var hjemme igjne, etter at roen hadde senket seg over huset, ble Lorns og jeg stående over senga til Emily. Hun hadde ikke sovnet ennå. Så bare kom tårene på oss begge. Vi vet begge hva vi tenkte, hva vi følte der og da. Ingen ord var nødvendig. Det er godt å kunne gråte iblant, for tårene har blitt «lengre og lengre unna» ettersom Emily har blitt bedre og bedre. Noen ganger kommer det bare over en, og man har null kontroll.

MEN hvordan i all verden kan jeg si «bare bra takk» når min datter er alvorlig syk? Nr. 1 det ville vært å lyve. Og for oss har det å være åpen om Emily og hennes diagnose, vært terapi nr. 1. Hun skal ikke ties om, ikke skjermes fra omverden, ikke gjemmes…Nei hun skal frem i lyset! Det er en av årsakene til at vi har valgt å være i media. Når vi har blitt spurt. Når det har føles rett. Det er nok ikke alltid vi vil føle det rett, og dermed takke nei. Det skal være av de rette årsakene, og på de rette premissene.

Nr. 2 det ville være å svikte min datter…At jeg på en måte ikke vil akseptere henne for den hun er. Hun har ikke valgt å ha MPEI. Hun har ikke valgt å være annerledes. Men du og glad jeg er for at hun valgte oss som hennes foreldre! 🙂 🙂 🙂 Jeg ville ikke hatt en annen Emily, HUN er vår Emily! MEN klart sykdommen hennes, mpei, epilepsien, forsinket utvikling, multihandikappet….klart jeg kunne ønske hun var forruten alt dette! Spesielt når hun fikk to anfall sist uke, så blir vi igjen minnet på det hele…Tikkende bombe som man aldri vet når vil gå av. Og hvor det da vil bære hen.

Hvordan i all verden kan det være greit å leve med denne uvissheten, usikkerheten…

Og sist men ikke minst:

Det er jo ikke greit at hun har mpei, epilepsi, forsinket utvikling, multihandiappet…Det er jo langt ifra greit. Aksepten for at det er slik det er, vel den er jo mye større enn for bare et par år siden. Det er sant at ting heales med tiden…MEN det vil alltid være stunder som får oss til å tenke på «hvorfor». Selv om dette er tanker som jeg skyver bort, fortrenger. For hva hjelper vel det? Hva gagner det for Emily? Overhodet ingenting. For henne er det beste vi kan gjøre å gjøre det beste ut av livet hennes, sammen med oss hun er så glad i. Og vi så uendelig glad i henne. Hun fortjener det aller -aller beste. Sterke foreldre 90 % av tiden, kjærlighet og omsorg. Rom for kos og utvikling i hennes tempo.

Og det som er så godt: når andre spør «hvordan går det?» så blir jeg så glad! For da kan jeg snakke om alle fire jentene mine, og om Emily 🙂 🙂 🙂 Er ikke det fint?!!! Jeg simpelthen bobler over av iver, og er vel innerst inne mest redd for å bable alt for mye om vårt Lillegull og hennes tre storesøstre.

Og når jeg ser på Emily, så vet jeg at 90% av tiden så ville hun svart: jeg har det sååå fint om dagen! 🙂 🙂 🙂 Og det blir igjen vårt fokus, at hun har det bra. Det er det absolutt viktigste, det er det som teller. At barna våre har det bra, uansett friske eller syke. Så egentlig-i bunn og grunn-har vi det ganske bra om dagen!

Sommerfugl-maleri

DSCN7172 by LILLEGULL2010
DSCN7172, a photo by LILLEGULL2010 on Flickr.

Se dette flotte maleriet av en sommerfugl! Henger så fint over Lillegull`s seng, slik at hun kan se på den. Se de fine sterke fargene, farger som Emily kan få øye på 🙂

Dette flotte kunstverket fikk hun i gave i pinsen, god venninne og minste datter og to firbente kom innom på besøk. Og jenta hadde med gave til Emily, nemlig dette maleriet. Jeg ble helt rørt jeg…

Tusen takk for et utrolig flott sommerfuglmaleri! Håper dere kommer innom snart igjen ❤ 

Fredagsfølelsen

DSCN7118 by LILLEGULL2010
DSCN7118, a photo by LILLEGULL2010 on Flickr. Her viser/hjelper Victoria Emily med å bygge lego!

Så har det endelig blitt fredag etter en hektisk uke for hele familien. En ro senker seg litt over huset når helgen er her, selv om oppgavene er mange , så er det ingen jobb, barnehage eller skole neste to morgener. God fredagsfølelse. Man må bare ikke sette seg for tidlig ned for da merker man hvor sliten man er, best å holde tempoet oppe til man kan sette seg ned…

Men litt rar fredagsfølelse er det jo, slik den alltid er da det er den månedlige avlastningshelgen. Vårt minste lillegull ble hentet av avlaster Karine i ettermiddag. Alltid spesielt rart å sende henne avgårde, må stulle litt med senga, re den opp og rydde litt i lekene…Stakkar Victoria, hun ville gjerne ha meg ved siden av henne for å se barne-tv ista: …»for nå er jo ikke Emily her». Samvittigheten gnager litt da igjen, der jeg styrer rundt og rydder og ordner etter uka. Nest største storesøster er redningen der og da, og for Victoria så fristet det et besøk på Nikita`s rom mye mer enn noe annet 🙂

Igår ettermiddag hadde vi også ettermiddagsavlastning her hjemme, så fikk Victoria og jeg litt trampoline-tid før hun og jeg dro til Lystlunden og så Nikita/HIF spille kamp mot Ørn. Ekstra stas var det å gå bort til den andre fotballbanen i pausen, og hilse på pappa som var trener der 🙂 Det er gull verdt med en ettermiddag i uka. Sist uke kom tilfeldigvis gode venninne og barn på besøk, og insisterte på å passe lillegull slik at jeg fikk se Nikita spille en kamp i Holmestrand før foreldremøte i fotballen 🙂 Den kampen vant de overlegent, gøy å se 🙂 Tusen takk gode venninne som steppet inn her hjemme midt i ettermiddagskaoset 🙂 Og fantastiske rosa duftende pioner til bordet, over en uke holdt de! 🙂 🙂 🙂

Det har vært en god uke for Emily, tross en litt kjip onsdag for henne. Nedtur. To anfall kom mens hun var i barnehagen, 4 minutter og 2 minutter med 2 timers mellomrom. Startet med det klassiske skriket, hodevridning, øyerulling, brekning/oppkast på slutten. Men ingen rykninger, ble heller litt fjern, fikk ikke konakt med henne. Men når hun reagerte på pipedyret» og smilte, da var det ingen tvil om at hun «var tilbake.» Ellers så kom det ikke noe mere, men var veldig blek i flere timer etterpå. Litt sliten var hun nok. Snakket med legen samme dag, og vi økte den ene epilepsi-medisinen samme kveld, keppra til 2.1 ml. (x2) Siden hun lå litt lavt under siste speil (blodprøve) så er det greit å justere, ingen grunn til å være «undermedisinert». Nytt speil om ca. 10 dager 🙂

Noe bedre har det gått på matfronten, enkelte måltider hvertfall. Men fortsatt er det flaska som gjelder…Lillegull snurper den munnen igjen…Setter nå min lit til at «5-barnsmoravlasteren» får til underverker i helgen hos dem 🙂 I morges fikk hun nemlig til at Emily spiste 9 små brødbiter med eplesyltetøy. Torsdag var vi nemlig på litt forsinket 2 årskontroll på helsestasjonen, og fikk tips om å prøve litt mere med brød, grøt etc. før hun blir mett på infatrini eller febrini. Om hun er trøtt eller er veldig sulten blir hun bare sinna og sutrete om en skje kommer. Litt flaske først er et must, men så klart lurt å ikke la henne bli helt mett først 🙂

Ellers så var jeg på et bra seminar i Tønsberg igår, «gode resultater, er det så vanskelig å få til?» med Kaggestad. Veldig inspirerende og bra 🙂 Har også fått jobbet en kveld, og sett på konfirmasjonslokale for Nikita. Bestilt 🙂 Imorgen tidlig blir Victoria hentet av tante og kusine, så skal de på en liten tur. Sove over til søndag. Mannen og jeg skal nemlig i 40-års lag til venninne i Vennesla imorgen kveld 🙂

Men mens fredagsfølelsen er her, Victoria er på vei til «loppekassa» (som min far alltid sa) så skal Nikita og jeg snart gjøre oss klare for en tur på kino. Det blir godt med litt alenetid for oss to, og en god film 🙂 🙂 🙂

God helg til alle Emily`s følgere!