Den største sorg

Så var den «vanlige» hverdagen tilbake igjen. Tilbake på jobb igår etter 10 dager ferie, og barnehagestart for de små. Travle dager kaller igjen…

Lillegull har hatt det supert disse dagene i barnehagen, Victoria også selv om hun har hylskreket hver morgen når jeg går, håper virkelig det går seg til snart…River i et morshjerte det der. Og det merker hun nok…

Det har skjedd litt av hvert her den siste uken: Nikita og kusine Marthe stod to hele dager på kiwi her i Horten forrige uke, solgte lodd og vafler. Flotte premier hadde de også fått samlet inn. Bl.a. color line gavekort og kaffepresse. De fikk inn over kr. 3000,- flinke jentene! Det skal gå til Unicef, bl.a. til fødende kvinner. Disse to har vært ivrige i flere år med å selge ting, lodd eller vafler-uansett vær og Kiwi har vært så imøtekommende mot dem. Denne gang stod de inne i gangen, kjekt når været ikke var det beste.  Og de blir mere og mere proffe disse jentene. Denne gang hadde de også en «gatebukk» stående utenfor butikken med opplysninger om at det var lodd og vafler på gang. Gøy at de selv i en alder av 14 år engasjerer seg for en god sak og fortsatt ønsker å legge mye tid og arbeid i dette.

I tillegg til dyreparken har vi fått med oss masse på min «ferie nr. 2»: et par strandturer, allsang på grensen, trilleturer, barnebursdag til en gutt i barnehagen, weekend på hytta (jobbens) samt en dag i Sommarland, og sist men ikke minst: Thomas Ledin konsert for meg og mannen i Wrightgarden i Langesund. Det var magisk! Mannen har vært på utallige Ledin konserter, vi hadde en av hans sanger som vår bryllupsvals da vi giftet oss i Barcelona i 2007. Jeg som knapt hadde hørt hans navn, ble fort en fan. Og endelig så fikk jeg se denne mannen og høre hans fantastiske musikk live. HERLIG. Det som også var herlig var at vi fikk 3 retters middag servert på hytta før avreise, inkl. et musikalsk danseshow av tre flinke jenter. Nikita, kusine og venninne var barnevakt for en sovende Victoria. Emily var hele fem dager på sommerferie hos avlaster Ragnhild i Kvelde, der storkoste hun seg fra morgen til kveld. Vi fikk litt bedre «alenetid» med de andre jentene, og fant på ting som kanskje ikke alltid er like praktisk at Emily er med på.

Victoria, Rebecca med venninner og jeg var på Leeds kamp igår kveld i Sandefjord. Nikita og HIF var balljenter.  Samt Mimmi med venninne, masse folk.  Ifjor var Lillegull også med, men fant ut at i år hadde hun det mye bedre her hjemme med avlaster Aina. Og tenk selveste Peter Lorimer og Norman Hunter kom på besøk på jobben idag, hilste og pratet med dem. Det var jo stas da, tok bilder, signerte og filmet. Så selv om jeg er konvertert (fra Everton) til Liverpool pga. mannen, så var jeg Leeds fan for et par dager. Må jo støtte broder iblant og!

MEN selv om det har skjedd mye i Holt-Lona familien siste dager, så har tankene også vært mye et annet sted. Hos noen som går igjennom det verste foreldre kan. Den største sorg. Og hos en liten gutt. Emilys venn som jeg har skrevet om tidligere her på bloggen, fra Oslo, døde for få dager siden. Han hadde samme diagnose som Emily og hadde akkurat fylt tre år. Enda et barn er borte, enda en familie er rammet, og tilbake står en lillesøster, mor og far uten sin kjæreste sønn. Våre tanker og medfølelse går så inderlig  til dem. Kunne så ønske at de ikke måtte gå gjennom dette…Den største sorgen som finnes på denne jord, å miste sitt barn.

Vi er så glade for at vi fikk kjenne deg, og vi vil aldri glemme deg.

Hvil i fred kjære tapre Teodor ❤