Den største sorg

Så var den «vanlige» hverdagen tilbake igjen. Tilbake på jobb igår etter 10 dager ferie, og barnehagestart for de små. Travle dager kaller igjen…

Lillegull har hatt det supert disse dagene i barnehagen, Victoria også selv om hun har hylskreket hver morgen når jeg går, håper virkelig det går seg til snart…River i et morshjerte det der. Og det merker hun nok…

Det har skjedd litt av hvert her den siste uken: Nikita og kusine Marthe stod to hele dager på kiwi her i Horten forrige uke, solgte lodd og vafler. Flotte premier hadde de også fått samlet inn. Bl.a. color line gavekort og kaffepresse. De fikk inn over kr. 3000,- flinke jentene! Det skal gå til Unicef, bl.a. til fødende kvinner. Disse to har vært ivrige i flere år med å selge ting, lodd eller vafler-uansett vær og Kiwi har vært så imøtekommende mot dem. Denne gang stod de inne i gangen, kjekt når været ikke var det beste.  Og de blir mere og mere proffe disse jentene. Denne gang hadde de også en «gatebukk» stående utenfor butikken med opplysninger om at det var lodd og vafler på gang. Gøy at de selv i en alder av 14 år engasjerer seg for en god sak og fortsatt ønsker å legge mye tid og arbeid i dette.

I tillegg til dyreparken har vi fått med oss masse på min «ferie nr. 2»: et par strandturer, allsang på grensen, trilleturer, barnebursdag til en gutt i barnehagen, weekend på hytta (jobbens) samt en dag i Sommarland, og sist men ikke minst: Thomas Ledin konsert for meg og mannen i Wrightgarden i Langesund. Det var magisk! Mannen har vært på utallige Ledin konserter, vi hadde en av hans sanger som vår bryllupsvals da vi giftet oss i Barcelona i 2007. Jeg som knapt hadde hørt hans navn, ble fort en fan. Og endelig så fikk jeg se denne mannen og høre hans fantastiske musikk live. HERLIG. Det som også var herlig var at vi fikk 3 retters middag servert på hytta før avreise, inkl. et musikalsk danseshow av tre flinke jenter. Nikita, kusine og venninne var barnevakt for en sovende Victoria. Emily var hele fem dager på sommerferie hos avlaster Ragnhild i Kvelde, der storkoste hun seg fra morgen til kveld. Vi fikk litt bedre «alenetid» med de andre jentene, og fant på ting som kanskje ikke alltid er like praktisk at Emily er med på.

Victoria, Rebecca med venninner og jeg var på Leeds kamp igår kveld i Sandefjord. Nikita og HIF var balljenter.  Samt Mimmi med venninne, masse folk.  Ifjor var Lillegull også med, men fant ut at i år hadde hun det mye bedre her hjemme med avlaster Aina. Og tenk selveste Peter Lorimer og Norman Hunter kom på besøk på jobben idag, hilste og pratet med dem. Det var jo stas da, tok bilder, signerte og filmet. Så selv om jeg er konvertert (fra Everton) til Liverpool pga. mannen, så var jeg Leeds fan for et par dager. Må jo støtte broder iblant og!

MEN selv om det har skjedd mye i Holt-Lona familien siste dager, så har tankene også vært mye et annet sted. Hos noen som går igjennom det verste foreldre kan. Den største sorg. Og hos en liten gutt. Emilys venn som jeg har skrevet om tidligere her på bloggen, fra Oslo, døde for få dager siden. Han hadde samme diagnose som Emily og hadde akkurat fylt tre år. Enda et barn er borte, enda en familie er rammet, og tilbake står en lillesøster, mor og far uten sin kjæreste sønn. Våre tanker og medfølelse går så inderlig  til dem. Kunne så ønske at de ikke måtte gå gjennom dette…Den største sorgen som finnes på denne jord, å miste sitt barn.

Vi er så glade for at vi fikk kjenne deg, og vi vil aldri glemme deg.

Hvil i fred kjære tapre Teodor ❤

6 thoughts on “Den største sorg

  1. Huff, det gjør så vondt så vondt. Tårene triller for den lille gutten og hans familie. Kjenner jeg blir helt dårlig bare av tanken, det er så skremmende, så fjernt og så farlig nærme på samme tid.

    Drømmer du også om å bare våkne opp en dag, for så å finne ut at Emily er frisk og fin, ingen diagnose og lever til hun blir gammel og skrukkete? Det høres kanskje rart ut, men det gjør jeg (også). Og jeg kan bare ikke ane hvordan det må føles for deg, når jeg som «utenforstående» kjenner fysisk smerte bare ved tanken på at noe skulle skje.
    Dere blir ufattelig rike, rike av å kjenne Emily, rike på å få være hennes familie, rike på gleder og sorger, rike på styrke og mot, rike på erfaringer med alt det dere møter. Dere er en rik og sterk familie Åshild. Er fortsatt full av beundring ❤

    Mange gode klemmer.

    Lik

    • Takk for gode ord Bente ❤ ja jeg ser kanskje ikke det så mye for meg-men har jo drømt om at Emily løper og sånn-ikke så mye men…noen ganger er det dystre drømmer. Forsøker å trøste meg med at dette er bare drømmer/mareritt uten å legge for mye i det. Men "dagdrømming"-.vel jeg tillater meg selv vel ikke å drømme om en frisk Emily, men klart tankene streifes iblant "tenk om"….

      Takk igjen for gode ord Bente-men du vet-dere har vært og er igjennom så mye tøft selv-Marwin er den tøffeste-dere har jammen hatt deres å stri med…Hvordan er hans dager nå? masse varme tanker og klemmmer ❤

      Lik

      • Nei, det å drømme slik er nok ikke helt det samme for oss utenfor og dere, dere har på en måte klart å forsont dere med tanken og situasjonen dere står i. Det er vanskelig for oss andre å klare. Ble noe uklart skrevet, håper du skjønner hva jeg mener ❤

        Jo takk, Marwin har hatt noen fantastiske uker, vi har nytt hver eneste dag med å se på en liten gutt som har vokst, blitt sterkere og bygget muskler, han spiser som hvilken som helst annen liten gutt og driker som en helt. Han har begynt å trasse og motstile seg litt. (feks det å ta blodprøver er han veldig lei av) så det er bare sunnhetstegn ute å går nå. Vi har det veldig veldig bra ❤ Klem

        Lik

      • Å kjære Bente-jeg skjønte hva du mente altså!! ❤ ❤ tror vi forstår hverandre ganske så godt og hva vi tenker ❤ mulig jeg var litt trøtt da jeg svarte og at jeg var uklar.. Så gøy med Marwin-så bra at mat og alt går så mye bedre! Skjønner godt at han er lei av å ta blodrprøver-stakkars liten gutt! Blir det barnehage etterhvert eller blir det kanskje utsatt? masse varme tanker og klemmer ❤

        Lik

  2. Å det river i hjerte å lese om lille Teodor. Enda en familie rammes av det værst utenkelige. Ufattelig trist å tenke på alt de skal igjennom fremover. Begynne på et «normalt» hverdagsliv etter å ha levd i «en slags boble eller unntakstilstand» så lenge , er fryketelig sårt og vanskelig. Mine tanker går til dem idag

    Lik

    • Du er så god Anne Bjørg ❤ ja dere vet hva de går igjennom og hva de har i vente-våre tanker er med dem om dagen, og mine tanker er også ofte hos dere og alle andre som har mistet sine…for oss som "kunne vært der selv" så blir man litt følsom også ❤ varme tanker fra meg til deg

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s