Godt sovehjerte iblant <3

SAM_0262 by LILLEGULL2010
SAM_0262, a photo by LILLEGULL2010 on Flickr.

Dette er en litt trøtt og sliten lillegull like før kl. 8 og avreise barnehage imorges. Hun har hatt litt dårlige netter igjen, vært mye våken fra grytidlig morgen.

På matta etter «siste morgenstell» var unnagjort, så rullet hun fort over på siden og sovnet. I ti minutter. En liten powernap, slik Emily bare kan. Det positive er at da slapp vi å vekke henne, hun våknet akkurat i det alt var klappet og klart for avreise barnehage og jobb. Selv om hun sov riktig så tungt der ved siden av pianoet sitt…Hun har virkelig et godt sovehjerte iblant ❤

Tidligere i sommer sovnet hun mye på matta. Både hjemme og i barnehagen. Her hjemme er det en stund siden sist, det som alt annet går litt i bølgedaler. Men for en periode tidligere hvertfall, så virket det som om det litt «harde» underlaget var godt for henne. Det er jo en god «fysio-matte» så hard er vel ikke det rette ordet, men den er jo ikke akkurat så myk som senga hennes.

Emily hadde et lite og veldig kortvarig anfall i barnehagenidag, skrik og litt oppkast. Hun tok snart etter en liten 5 min. powernap, for så å ta en skikkelig over to timers lur litt senere. Men blid og opplagt i ettermiddag 🙂

Nå var det 2,5 måned siden sist hun hadde anfall, så det er jo alltid litt kjipt når det kommer igjen. Litt uventet etter som det går lengre tid, men man er jo likevel alltid beredt. Hun har hatt veldig økt uro i kroppen i det siste føler jeg (spesielt siste to dager)med armer og bein konstant «viftende». Selv når hun koser fanget med flaska, så kan liksom ikke hendene klappe fort nok på og rundt flaske. Ved siste anfall var det også slikt. Mulig det kan ha en sammenheng. For jeg tenkte faktisk på det her om dagen, om det var «noe i gjære» siden hun var så urolig. Også om nettene. Og her jeg sitter i stua få meter fra senga hennes, hører jeg armene slå ut til hver side ofte. Såkalte «kvepp»

Når det blir så lenge mellom hvert anfall, og når de i tillegg er så milde og kortvarige, så har jeg helt ærlig ikke så fokus på selve epilepsien. Det er så mye annet å tenke på med Emily….Man henter frem alt det positive. Og så lenge det ikke blir mye anfall, og ikke sliter ut vårt Lillegull, så er det ok…Så lenge hennes «iblant gode sovehjerte» ikke begynner å sove altfor mye pga. økende anfall som evt. kan gjøre henne slapp. Et stort ønske fra mor er at den uroen hun har i kroppen hadde roet seg litt ned. Tror den forstyrrer mye mer enn det vi tror. Dag og natt. Lite enkelte dager, men masse uro andre dager. Som virkelig forstyrrer hennes gode sovehjerte ❤

Ha en god natt Lillegull, håper du får en god natt med mye søvn, Emily vår ❤ ❤ ❤