Han skulle bare ha visst…

2012-08-28 21.40.58 by LILLEGULL2010
2012-08-28 21.40.58, a photo by LILLEGULL2010 on Flickr.

Her sover lillegull så godt for kvelden, vel uvitende om hvor sinna, frustrert og mildt sagt lei seg mamma ble i ettermiddag…

Lillegull og jeg var en snarvisitt innom butikken. Skulle kun ha en ting: meny-lagde gode karbonader til middag. Pengene tok jeg i lomma, Emily over skulderen. Ingen barnevogn. Det var flere handikap-plass-parkering ledige, så parkerte der slik at veien ble kortest mulig å gå. Emily begynner jo å bli en smule tung…Jeg fant i farta ikke p-beviset, men tok sjansen likevel på å parkere der.

Da jeg holdt på å feste Emily tilbake i bilsetet, gikk en mann og en eldre dame forbi, hun med gåstol. Hører han mumler i forbifarten litt «småhøyt»: «Så det er de med unger som parkerer her!» Jeg rygger litt tilbake med ryggen min, og ser at de da snart er inni butikken-jeg forsøker å rope mens det koker inni meg..Han snur seg i vår retning, peker mot skiltet-og jeg kjenner jeg blir enda varmere…jeg roper: «Hun er multihandikappet!» – så bare går han videre inn i butikken. Jeg tror ikke han hørte hva jeg ropte. Jeg har mest lyst til å løpe etter og fortelle han noen sannhetsord, men kan jo ikke gå fra Emily. Og orket ikke bære henne en gang til inn i butikken. Det er lenge siden jeg har vært så sinna! Jeg blir sjelden skikkelig sint, men nå følte jeg at Emily og jeg hadde blitt skikkelig urettferdig behandlet. Vi kjører avgårde mens jeg forklarer Emily hvorfor jeg ble sint…Hun pludrer i vei og leker med giraffen sin. Smiler og er fonøyd slik hun som regel er når vi kjører bil. Uvitende om hvor lei og sinna jeg ble på hennes vegne. Hvor mange slike utfordringer vil hun ikke møte i sitt liv? Så kommer tårene mine. Jeg ble så provosert av denne mannen. Han skulle bare ha visst…

Hvilken rett hadde han til å dømme på den måten han gjorde? Han gikk ikke nærme nok til å se om jeg hadde handikap-skiltet i vinduet eller ikke. Slik at det var ikke derfor heller.

Han så en mor, som i hans øyne sikkert så stresset ut, som satte sitt barn tilbake i bilsetet etter en rask handletur. Men hvordan i all verden antok han bare at vi misbrukte en p-plass? Bare fordi vi ikke hadde høy stor bil, bare fordi han ikke så noen rullestol? Han så jo ikke Emily engang! Hvordan kunne han vite?!!! Han skulle bare visst…..

Så kommer minnene fra en tidlig strandtur i våres. En søndag da solen skinte. Vi skulle grille i vannkanten på Vollane her i Horten. Nikita, Victoria, Emily, pappa og mamma. Vi kjørte helt ned til vannet, siden vi hadde med oss Emily. Vi kan ikke ha bil parkert flere hundre meter unna om noe skulle skje. Samt at med et multihandikappet barn så sier det seg selv at jo nærmere man kommer med bil, jo mere praktisk og bedre. Et eldre par gikk forbi og kommenterte: «det går fint an å trille ned vet dere, det er bare sunt å gå litt!». De skulle bare ha visst at ei i den familien de snakket litt frekt til, at ei der ikke kan gå. Og ei heller kommer til å gå. De skulle bare ha visst…

Da så vi begge mildt sagt rødt…og pappa sa: «vi vet det men vi hadde lyst til å ta med vår multifunksjonshemmede datter helt ned til vannet skjønner du»-de ble helt brydd og gikk med de raskeste skritt avgårde…Lorns svarte nok litt «irritert»-men en naturlig reaksjon. Akkurat slik jeg fikk idag. Det er utrolig hva slags reaksjoner man får, når noen sier noe negativt og spesielt urettferdig om sine barn. Det gjelder om det er snakk om våre vanlige eller uvanlige barn. Man får da noen tydelige krefter som sier ifra…

Frem til idag har jeg følt litt på det tom. at Emily har p-bevis, siden hun er så lite. Hun har jo tross alt vogn, og de fleste ganger bruker vi den. Først i dag slår det meg at mange av de andre som har et slikt bevis, sitter jo i rullestol. Om jeg skulle tenkt slik jeg noen ganger har tenkt, vel-da skulle vel ingen ha slik tilgang på disse plassene da. For de kommer seg jo frem med rullestoll og! Kan ha litt med et par kommentarer da vi søkte om et slikt bevis. For et av spørsmålene var: «men hun bruker vel vogn?» Ille…hva har det med saken å gjøre. Multifunksjonshemmede må enten bli bært, sitte i vogn eller rullestol. Det er viktig at man er nær transportmiddelet om noe skulle skje, og det er viktig at man har kortest vei å gå med barnet. Uansett om det er i vogn eller rullestol. Hadde han gått mot meg og konfrentert meg hadde det også vært en helt annen sak. Men å bare slenge ut noe i forbifarta..

Så takk du ukjente mann, som virkelig klarte å ødelegge min ettermiddag. Som bare antok noe. Uten å kjenne fakta. Du skulle vist du, du skulle vist hvor avhengig vårt Lillegull er av sine kjære rundt seg 24 timer i døgnet. Du skulle holdt henne, vårt kjære Lillegull som veier 15 kg. 93 cm. lang og ingen hodekontroll. Du skulle forsøkt å ha henne på fanget, skulle kjent at hun ikke kan sitte engang. Ikke stå. Ikke krabbe. Ikke gå. Og at hun uansett hvor gammel hun blir, ikke kommer til å gjøre disse tingene heller. Du skulle bare visst, du skulle bare visst hvor mange følelser du satte igang ved bare å slenge ut tankeløse meninger rett ut i løse luften.

Neste gang dette skjer skal jeg løpe etter vedkommende uansett hvor vondt jeg har i armen. Vise dem Emily og si dem noen sannhetens ord. Jeg skal kjempe for Emily. Hennes rettigheter. Slå tilbake mot forhåndsdømming og uvitenhet. For jeg vet at det vil skje igjen. Og neste gang er jeg enda mere forberedt. Forberedt på å stå opp for min datter og hennes sykdom ❤