Omsorgsdager

2012-08-31 18.41.14 by LILLEGULL2010
2012-08-31 18.41.14, a photo by LILLEGULL2010 on Flickr.

Som foreldre til et sykt barn så har vi 10 ekstra dager hver til å være hjemme med våre to små. Alle arbeidstakere har rett til å være hjemme med sykt barn i totalt 10 dager. Om man er aleneoforsørger så dobles det. I vårt tilfelle, pga. av de ekstra dagene så kan jeg altså være borte 20 dager totalt pr. år. Mannen min det samme.

Da får arbeidsgiver dekket de 10 siste dagene fra NAV. Det er jo flott at det finnes slike ordninger. Vi bor i et fantastisk land med alle mulige ordninger. Både for unge og gamle, syke og friske.

MEN, om Emily hadde hatt en annen kronisk sykdom, så hadde hun/vi hatt likt antall dager. Ikke at det ikke er ille å ha f.eks. astma, ikke misforstå meg, det er «ille nok» for det barnet det gjelder. Og de voksne rundt. Og for mange med alvorlig astma så er nok ikke 10 ekstra sykedager nok heller. Og mange av disse barna har en veldig krevende hverdag til tider.

Likevel, tenker vel at det burde ha vært enda flere dager med barn som har en diagnose som f.eks. MPEI. Hittil i år har jeg brukt 19 dager totalt, og det er 4 mdr. igjen av året. Og høsten/vinteren er verst…NAV sentralt har svart sosionomen vår tidligere at vi fikk kontakte dem når jeg hadde brukt opp omsorgsdagene. De har vært litt vage, virket litt usikre. Og da venter de litt med å svare…Så da tenkte vi begge at det fantes en «lur løsning». Men neida. Etter å ha snakket med vår kontaktperson hos NAV igår, så viser det seg at nei-det finnes ingen «utvidet løsning». Det var i bunn og grunn opp til arb.giver. Det sier seg jo selv at man er ikke den mest stabile arbeidskraften, og når det da i tillegg ikke finnes noen dekning for dette?!!! Det er jo heller ikke gøy for en arbeidstaker å være i en slik posisjon, at firmaet ikke får noen kompensasjon.

Så da spurte jeg rett ut: hva gjør andre foreldre? Det må da være andre foreldre der ute som har vært i samme situasjon? Blir de trukket i lønn? Må de ta feriedager? Jobbe ekstra?  Nå skal det sies at i mitt tilfelle så har jeg verdens beste sjef 🙂 Slik at i mitt tilfelle så finner vi nok en ordning. Men uansett, så er det ikke fair! Det er ikke fair at jeg ikke kan jobbe fullt når jeg ønsker det, når arbeidet jeg utfører trenger det. Det er ikke fair at foreldre som oss blir etterhvert kanskje tvunget til å jobbe deltid. For det var nettopp det vi kom til «i kor» gjennom tlf. samtalen, at det er få som jobber fullt. Og ved å jobbe deltid, kan de legge avtaler, kontroller etc. til disse fridagene.

Det er oppfølgninger og kontroller flere ganger hver måned året gjennom med barn som Emily. Dette blir ofte en halv dag, og de har jeg samlet opp til hele dager, så de er også i den potten med nå tilsammen 19 dager. Har 3-4 avtaler i september, så vips uten at Emily er noe mere syk, så har jeg gått over 20 dagers grensa i godt monn.

Så, den beste (og eneste) løsningen er da for oss å søke om 10 av pappa`s dager over til meg. Han har brukt noen allerede han også, men uheldig for han å være alene med Emily over flere timer pga. vond skulder. Hun er jo ikke akkurat lett å løfte nå…Så sant vi ikke får i hus vannkopper, lungebetennelser eller andre virus før jul, så holder det kanskje akkurat.

At jeg ikke har vært syk i det hele tatt i 2012 det tells såklart ikke hos NAV. Men at barn som Emily, som generelt ofte har lange sykehusinnleggelser, infeksjoner, at slike barn ikke har krav på flere omsorgsdager er vel helt utrolig. Og får å få opplærings-eller pleiepenger så må man jo være innlagt. Vi har nå hatt våre runder med pleiepenger før…En vanlig arbeidstaker kan jo bli sykemeldt for «alle mulige grunner». Om noen går til legen sin og sier de trenger sykemelding og har sine begrunnelser, så samtykker jo legen «alltid» til det. Hvorfor kan det da ikke være en lignende ordning for kronisk- og alvorlig syke barn med diagnoser? Greit det er ikke barnet som jobber, men barnet trenger jo nær-personen (som til vanlig jobber) hos seg. Nå skal jeg innrømme at jeg ikke er kjent med alle arbeidstakers rettigheter ved sykdom, da jeg har vært heldig og har en god almenn helse 🙂 Men har vel inntrykk av at det er få som havner i noen klemme der i forhold til dette. Bortsett fra at man må evt. få hentet en sykemelding om man har steget over x antall dager og egenmeldinger…

Vår lykke nå og det som redder oss er jo det at Emily er sååå fin om dagen, hun har jo vært sååå fin siden hun fylte ett år egentlig. Lite syk kontra hva hun kunne ha vært med sin diagnose. Så går tankene mine til alle de der ute med sine mpei-barn og andre syke barn i dette land. Til foreldre som ikke har så greie og forståelsesfulle arbeidsgivere. Hvor foreldrene blir satt i en vanskelig situasjon. Foreldre som blir tvunget til å jobbe redusert, eller ikke få jobbet i det hele tatt. Og hvor økonomien går rett vest…Penger er ikke alt, langt ifra, men det hjelper jammen meg å ha nok til livets opphold og få forsørget sine barn 🙂 Og aller helst bitte litt ekstra…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s