Den virkelige verden

DSCN1755 by LILLEGULL2010
DSCN1755, a photo by LILLEGULL2010 on Flickr. Morgenkos på pappa`s fang ❤

Den virkelige verden. Hvilken verden er egentlig det? Det er jo et hav av forskjellige mennesketyper der ute. Hvert individ er forskjellig. Helt unikt. Både utenpå og inni. Syke og friske. Vanlige og uvanlige. De som er litt annerledes er med på å fargelegge verden litt. Den virkelige verden der ute, rett utenfor døra…

Tirsdag ettermiddag, da vi gikk opp til luka på legevakta: «Sover hun?» spurte hun som satt der. Jeg rakk såvidt å si nei før hun spurte videre: «Hun er bare slapp da?» Jeg trodde jeg skulle være forberedt nå etter snart tre år med et annerledes barn. Et herlig barn! Mitt lillegull! Som jeg bærte i mine armer, nesten som en baby fordi det ble for vanskelig med vogna der og da. Så jeg fikk nå stotret frem at «hun er multifunksjonshemmett, ikke hodekontroll, sitter ikke….-så hun er litt «slapp» til vanlig også men klart ikke så mye som nå»…..Stakkar damen i luka, hun beklaget fort samtidig som hun sa at hun dessverre ikke visste det…Og Emily så jo passe slapp ut der hun lå og hang litt i mine armer da.

Så på legekontoret dagen før. Jeg får alltid en litt klump i halsen da jeg går inn på venteværelset. Med en «altfor lang Emily» liggende i vogna (som hun har vokst ut av) styrtende bort til luka for å si fra at vi har kommet. Forbi alle de ventende som sitter der. Jeg kan føle hva de tenker. Lurer. Hvertfall når jeg kommer tilbake og setter oss ned, tar av Emily dynedressen, så ser de at hun ikke er som et vanlig barn. Eller gjør de det? I det daglige så er jo vi så vant til det, så vant til at hun ikke er som vanlige barn. Man tenker ikke så mye over det som man gjør man kommer ut i den virkelige verden…

Husker en annen gang på legekontoret, en forbipasserende sa: ”Å stakkar hun så syk ut, håper hun blir bedre snart». Så var Emily egentlig frisk, vi var der bare for noen blodprøver…Men alle disse menneskene ønsker jo oss bare godt. De bare føler så med oss. De kan jo ikke vite! Og jeg kan merke og føle deres medfølelse når de ser jeg tar Emily opp på fanget. Hun er så stor og lang jente nå, så de kan ikke lenger ta feil om at dette er en «stor baby» så ofte som tidligere.

Lillegull er snart 3 år, men jeg får fortsatt klump i halsen på vegne av andre. For jeg føler hva de føler på en måte. De synes så synd på henne. På meg. På oss. På en god måte. Og mange vil sikkert ønske å si noe. Men klarer det ikke. Eller ikke finner det passende. Men noen sier jo noe. Det er godt det. Men det er også tøft for meg når de sier noe, det blir liksom så «virkelig»at Emily er annerledes da. Tårene kan presse litt fort på enkelte ganger. Andre ganger klarer jeg meg bedre. Eller ganske bra egentlig…Så det er bare kos at folk spør.

For jeg er åpen om Emily. Hun skal også bli sett. Ikke «gjemmes bort». Jeg er stolt mamma til henne slik som til de andre jentene. Ofte så blir det litt sånn at jeg ”trøster dem”, for enkelte som spør blir så lei seg når de forstår at hun er multifunksjonshemmet. At det heller ikke vil bli en endring i fremtiden hennes. For ukjente som ser Emily for første gang, så er det jo litt annerledes for oss som har vært foreldre til verdens beste lillegull i snart tre år.

Men så blir man litt påminnet om hele diagnosen hennes og alt. Det blir så enda mere virkelig så fort vi er ute i den virkelige verden. Butikker, byen, restauranter, legekontoret…Og ikke innenfor husets fire vegger, barnehagen eller på besøk hos noen. For der er jo bare oss, nær familie og gode venner ❤ Og forskjellene blir jo bare større og større, etter hvert som Emily blir eldre. Etter hvert som hun kanskje blir med på enda mer, på gode dager 🙂
Ute i den virkelige verden…Det er der jeg håper Emily vil være med oss så lenge hun lever. For det betyr at hun har gode perioder. At hun har det bra. At hun trives i andres selskap. Andres oppmerksomhet. Samspill. Lek. Kos. At hun har glede av opplevelser, turer og besøk utenfor hjemmet. At vi som familie også har det felleskapet utenfor husets fire vegger. Selv om det er ”mye planlegging, organisering og  styr” hver gang vi alle skal av gårde, så er det likevel verdt det. Det er så godt.

Så ubeskrivelig godt at Emily er med oss og en del av den virkelige verden!

One thought on “Den virkelige verden

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s