DEN EVIGE KAMPEN

DSCN0823 by LILLEGULL2010
DSCN0823, a photo by LILLEGULL2010 on Flickr. Her slapper Lillegull av i konfirmasjon søndag, uvitende om vi «vanlige menneskers» evige kamp mot klokka…

Det har vært travle dager i det siste, samt noe tekniske problemer med opplastning av bilder. Derfor lite blogging, så lite blogging at jeg nå nesten fikk abstinenser…

Det er jo sånn at det popper opp tanker og ideèr om forskjellig jeg føler sterkt for å skrive om. Så finnes ikke tiden der, og det blir dermed mange innlegg som aldri kommer på trykk desverre…

Lillegull og vi var i vårens andre konfirmasjon søndag, til bestekusine Marthe 🙂 En flott dag! En god dag for Lillegull selv om hun hadde vært våken siden ett på natten…Kun de store jentene og jeg dro til kirken, så kom de to små med pappa rett til selskapet. Det var lurt, ref. konfirmasjon to uker tidligere til Nikita hvor Victoria var en prøvelse på flere områder under gudstjenesten…Og som fadder til Marthe, var det spesielt godt å få med seg alt av seremonien 🙂

Igår fikk jeg god til å tenke. Var på sykehuset selv med et av mine to vakre ben (not!) for å fjerne åreknuter. Har gjort det før for 9 og 10 år siden (et bein av gangen) Denne gang skulle det gjøres på en ny måte, med steam og kun lokalbedøvelse. Inn og ut samme dag, ingen sykemelding og en rask recovery :-)Denne metoden er brukt privat over lengre tid, men først de to siste måneden på sykehuset i Tønsberg. En karkirurg som da hadde drevet med dette over lengre tid privat, hadde med seg ei annen karkirurg som skulle lære dette…

Det var vel bare en snau time jeg lå der i senga før «det skjedde noe» – etter å ha fått 4 paracet (som jeg forøvrig var skeptisk til virkningen av da jeg kan vel telle på en hånd nesten hvor mange paracet jeg har tatt i mitt liv)-en smule rastløs da jeg verken hadde mobilen eller blad. (hvordan i all verden kunne jeg glemme å ta med et blad? Og hvorfor i all verden ga jeg fra meg alle verdisaker inkl. min mobil?Arg!) Vel, redningen var en liten notis blokk og penn jeg likevel fant i vesken de ennå ikke hadde «tatt»…

Så fikk jeg nå skrivesperre, var vanskelig å skrive der jeg lå. En ny opplevelse for meg som normalt har lett for å skrive…Så tenkte jeg, vel kanskje lurt at jeg for en gangs skyld SLAPPET AV…Men kan man liksom BARE LIGGE DER DA?!!

Så da vandret jo tankene da…Til mannen bak gardinen i samme rom, da han ble trillet ut til operasjon. Hva skulle han opreres for tro? Hvor gammel var han og var det alvorlig?

Alle skjebnene på et sykehus…men også så mye lykke. Alle de friske nyfødte i 4. etasje, alle stolte nybakte foreldre som du ser forlater sykehuset-med sitt nye maxi-cosi bilsete…Alle glade besøkende. Alle triste besøkende. Alle leger og sykepleier som haster forbi i gangene, og det slo meg at det ikke bare er jeg som føler en EVIG KAMP MOT KLOKKA. Alle haster mot et eller annet, på vei fra et sted til et annet, fra et møte til det neste, fra en pasient til neste i køen…En evig kamp for å rekke alt man skal rekke. Og det slo meg at for første gang på lenge lenge, så lå jeg der totalt avslappet uten å tenke på hvor mye klokka var engang! Først fem timer senere så jeg hvor mye klokka var, da jeg forlot sykehuset…

Inngrepet mitt som skulle vært poli-klinisk, endte også litt opp i en liten operasjon likevel. Steam-behandlingen fungerte bare fra lysken og nedover låret. Der var den åren som har hatt sviktende klaffer som har gjort at blodet har samlet seg under kneet og laget et virvar av åreknuter, som har forverret seg for hvert år og hver graviditet…Så da ble det «stripping» av åreknutene, dvs. at det ble tatt snitt og dratt ut på den gamledagse metoden likevel fra kneet og ned. Ulempen er klart at det ble noen sting og etterhvert noen herlige arr…Men det viktigste var å få tatt det, ventet i snart to år på venteliste SÅ HERLIG Å BLI FERDIG. Det som ikke var så herlig at det faktisk var smertefullt å få lokalbedøvelse stikket og sprøytet inn nedover låret. Det var ikke lett å finne rett sted å stikke, tross en fin ultralydskjerm som viste vei. For så å likevel bli stikket igjen under kneet utallige ganger…Var ikke helt forberedt på det, men som jeg sa igår da de hele tiden forsikret seg om at det gikk bra med meg: DET ER FORTSATT VERRE HOS TANNLEGEN 🙂

Så gikk tankene igjen til alle de virkelig syke pasientene rundt om meg på sykehuset. Så mange skjebner som skjulte seg bak lukkede dører. Lite jeg visste at min kjære onkel lå på det siste i etasjen over. Han døde igår ettermiddag brått etter komplikasjoner etter en operasjon. Men han hadde levd et godt og rikt liv, og var tross alt 93 år. Klar til det siste, dvs. inntil operasjonen få dager siden. Godt at han slapp å lide, slapp å være mye syk, og nå er han sammen med tante som han savnet så sårt ❤ Skulle bare ønske jeg hadde fått besøkt han før operasjonen, det er så altfor lenge siden sist….

Hvil i fred kjære onkel

Idag har vi vært på tverrfaglig kontroll med Emily, på hab.tjenesten på Solvang. Godt 🙂 16,2 kg. og 99 cm lang 🙂 STORE HERLIG JENTA VÅR 🙂 Besteforeldrecafè i barnehagen idag, og de to små hadde kos besøk av bestemor og far. Stor stas! Mimmi fikk ikke til å komme, da Ofa er litt syk idag, håper han blir fort frisk 🙂

Masse god bedring Ofa ❤

Nettversgruppemøte ikveld, med besøk av lokalavisen Gjengangeren, allerede på trykk imorgen kanskje 🙂 Er så glad for å være med i denne gruppen, selv om vi bare treffes 3-4 ganger i året 🙂

Så, den evige kampen mot klokka…Med et fortsatt bandasjert venstre ben så er jeg nødt til å ta noen pauser. Stoppe litt opp, sette meg ned med beinet høyt. Det er uvant, og jeg klør i fingrene etter alt som skulle vært gjort….MEN med dødsbudskap, andre sykehistorier og ikke minst Emily og jentene i fokus, så skal jeg forsøke å stresse litt mindre. Stoppe litt opp. Og kanskje kjenne at kampen med klokka ikke trenger å være konstant.

Det hadde vært godt, om bare litt av den evige kampen mot klokka hadde sluppet litt opp….Og at det ikke må dødsbudskap eller sykehus innleggelse til for at man skal «slippe» den evige kampen mot klokka…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s