Emily`s første vinterstøvler…

20131122_193722 by LILLEGULL2010
20131122_193722, a photo by LILLEGULL2010 on Flickr.

Emily kan ikke stå. Hun kan ikke gå. Har liksom da heller ikke tenkt at hun trenger sko. Eller støvler. Da hun var mindre kjøpte jeg gjerne pensko som matchet bursdagsantrekket eller julekjolen. Mest fordi jeg syntes det var litt stas at hun også fikk sko. Selv om det var mest for pyntens skyld…Så ble det sjeldnere og sjeldnere. Hun fikk Converse sko i Tyrkia da hun var 2 år. Neste gang var hun 3 år og vi var i Barcelona. Lille storesøster Victoria syntes det var urettferdig at jeg ikke hadde funnet frem matchende rosa ballerinasko til Emily. Hvis hun skulle få så skulle lillesøster få også!

Vinterene har vært litt annerledes. I fjor vinter klarte vi oss med tykke juksepels «tøffelsko» fra Accesorize og dunsokker over tykke ullsokker. I vogna sitter jo hun i tykk vognpose.

Men nå har behovet for sko/støvler meldt seg. For at Emily skal f.eks. få sitte i skallsetet ute nå som det er kaldt, og spesielt når snøen kommer, så kan hun jo ikke sitte «på» bakken i bare ull-eller dunsokker! Klart det må støvler på da! Og selv ut og inn av bilen så blir det jo kaldt for henne også i bare ullsokker. Selv om det er lag på lag så blåser jo det igjennom…I tillegg når hun ikke beveger seg på samme måte som andre barn, så vil hun jo også fryse raskere. Hun har også hatt lett for å bli kald på både hender og føtter. Husker jeg undersøkte litt om slike «varmehjelpemidler» i fjor, men fikk da spørsmål om jeg kunne «bevise» om det ikke fungerte med vanlig fottøy til Emily. Så da får vi se da…Jeg tenker vel at det er en grunn til at det er utviklet spesialvarmehjelpemidler til funksjonshemmede, og at vi klart kunne søkt på dette. Det sier seg vel selv at om hun skal være ute å ake f.eks. lenge av gangen, så vil hun etter hvert bli kaldt på føttene pga. liten egenaktivitet. Og spesielt i skallesetet. Kanskje jeg bare burde finne frem søknadspapirene med en gang…

Men-hvertfall-i kveld fikk jeg endelig en halv time «til overs» til å vandre litt i byens skobutikker. For jeg har såklart ikke funnet støvler etter Victoria. Vi har hatt litt oppryddinger i høst, og jeg klarer ikke huske helt om jeg kastet alle de som Victoria har vokst fra…Har lett mye, men ikke funnet noe. Tenker det ikke er bra å arve fottøy, men i de tilfeller det er pent brukt og ikke nedslitt, og man i tillegg ikke skal spasere i dem, så tenker jeg det hadde vært ok.

I den første skobutikken fant jeg cherox, men de hadde ikke størrelsen. Jeg nevnte at det var til ei jente som ikke kunne gå, så det var viktig at de også var varme. I tillegg til ikke for smale/for trange å få på, plass til tykke ullsokker etc…Mange faktorer som er viktige 🙂

De andre støvlene som kanskje hadde passet kostet flesk, så jeg gikk videre til neste skobutikk. Der lyste de herlige hvite/rosa/lilla støvlene dere ser på bildet over. Tok sjansen på str. 24/25. Ble anbefalt å legge i ullsåler når det ble kaldere. Ble anbefalt å impregnere dem. En del av dem ville fortelle om den skjønne jenta som skulle bruke dem. Men en annen del av meg orket ikke…Orket ikke forklare at vi ikke fikk bruk for såler fordi da ble det for trangt i tillegg til ullsokker. Orket ikke forklare at hun ikke skal base i snøen med dem på samme måte som andre barn. At det ikke var et must å impregnere dem. Åja hun skal få kjenne på snøen-klart det-men likevel det blir jo ikke like ofte og like mye som andre 3 åringer…

Orket rett og slett ikke medlidenheten. «Åh stakkars hun, stakkar dere blikket». Det har jeg følt så mye den uka her. Alt fra når jeg har ringt nav ang. spørsmål om både bilen og hjelpemidler, til forsikringer og andre avtaler. .Det blir så virkelig når man må skrive sort på hvitt hennes funksjonshemning. Eller fortelle om det. For meg så har det blitt litt sånn at «sånn er det bare». Men for andre som hører om henne for første gang, så er det et stort sjokk. De blir jo så lei seg, og da blir på en måte jeg også lei meg der og da-selv om jeg i utgangspunktet der og da er i et godt humør…

De mener jo bare godt, og de gjør overhodet ikke noe galt. Det er bare det at det ikke er bestandig at jeg føler for å forklare alt…

Satser på en herlig og rolig helg tross for at de to små er litt syke. Victoria febersyk og Emily litt småsutrete og urolig til tider. Bare de store jentene som har planer, så litt taxi kjøring som hører med som tenåringsforeldre 🙂 Håper på en roligere natt for storegull i natt, for i natt slet hun stakkar. Så varm så varm, og så hjerteskjærende gråt før febernedsettende ga effekt. Emily ikke hatt noen feber ennå, men litt stigende temp. har hun hatt. Så etter en dag hjemme fra jobb med to syke små samt to katter som har vært en liten utfordring etter gårsdagens sterilisering hos dyrlegen, var det fantastisk med et par timer i frisørstolen i ettermiddag…

Sov godt begge småjentene mine ❤ Filmkveld i stua med de store som gjelder nå, men spørs om ikke mor litt tidlig søvn må få…

God helg til alle Emily`s følgere ❤

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s