Flinke snille Mimmi`n min!

20140227_183053 by LILLEGULL2010En smule skeptisk og morsk her men egentlig veldig godt humør i dag også! 🙂

Se den fine søte lua og sokkene jeg har på meg her! Det har min kjære Mimmi strikket til meg 🙂 Storesøster Victoria har likt mønster på noen dukkeklær, som Mimmi har også strikket for en stund siden 🙂 Vi er så heldige som har en så flink og sprek «Strikke-Mimmi» 🙂

Heia Liverpool!

IMG_0711 by LILLEGULL2010
IMG_0711, a photo by LILLEGULL2010 on Flickr.

Sist helg hadde jentene og jeg skikkelig jentehelg 🙂 Fredagskvelden koste de store jentene, Victoria og meg oss på Peppes mens Marie passet Emily her hjemme. Så filmkveld med de store på kvelden 🙂 Godt med litt kvalitetstid. Lørdag reiste begge de store på Kiel-tur, mens det ble storinnrykk av gode venninner som vasket hus, mens barna hjalp til med begge småjentene 🙂 Hva skulle man gjort uten gode venninner 4?! 🙂

Det var ren luxus å ha så mange «avlastere»-både store og små-i hus på en gang! Søndag fikk småjentene og jeg besøkt både Mimmi på Holt, og Ofa på sykehjemmet 🙂 Pappa var i Liverpool, og kom hjem mandag med herlige Liverpoolgaver 🙂 Victoria fikk en etterlengtet ny dress, da den hun hadde begynte å bli litt liten. Emily fikk denne herlige Liverpool college-.genser 🙂 Og i dag fikk hun endelig prøvd den, da hun kom hjem fra barnehagen/Tua 🙂 Størrelse 7-8 år passet ganske så fint!

Her i huset har man ikke noe valg: her heier man på Liverpool! Her heier vi så mye (mer eller mindre frivillig he he) at Victoria tror laget heter «Heia Liverpool» og ikke bare «Liverpool».

En god kveld til alle-både Liverpool fans og alle dere andre 🙂

Savn og sorg

20140216_083021 by LILLEGULL2010
20140216_083021, a photo by LILLEGULL2010 on Flickr.

Kvelden har kommet og jeg savner Lillegull, hun er nemlig på Tua (avlastningsboligen) et ekstra døgn, så totalt tre netter borte. Alltid så rart når hun er borte, venner seg ikke helt til det. I ettermiddag tittet jeg tom. over sengekanten hennes i stua, glemte et øyeblikk at hun ikke var hjemme….Høres sikkert veldig merkelig ut for andre! Men hver gang jeg går ut av stua, til kjeller eller annen etasje, tenker jeg fort «nei må ned og sjekke Emily». Rekker å tenke tanken før jeg husker at «nei, hun er jo ikke hjemme».

Et annet barn hadde meldt frafall, slik at de hadde ledig plass. Så fikk Emily tilbud om en ekstra natt. Passet egentlig veldig fint siden vi ikke har nattevakter her hjemme denne uka.

Da jeg kjørte Victoria til barnehage i morges,fikk jeg sett Lillegull. Så det hjalp…Da lekte vi litt «fly»- og Emily lo som bare det 🙂 HERLIG 🙂 De hadde også samarbeidsmøte mellom fysioterapeutene og ortopedene i barnehagen idag, det hadde gått veldig fint mht. til Emily og hennes nye håndortoser samt «gamle» ankelortoser er fremdeles godkjente.Trenger ikke ortopediske-sko i tillegg til bruk i ståstativet, veldig greit egentlig. Jeg måtte dessverre tilbringe tiden i tannlegestolen da dette møtet var, men ser frem til flere av disse møtene som vi skal ha hvert kvartal. Er så heldig med at Emily har så fint team rundt seg, så om det er et møte jeg ikke får vært med på en sjelden gang, så får jeg fullt referat umiddelbart etterpå.

Ser frem til å få hjem Emily i morgen. Det er mange tanker når man savner sine barn. Vi har utrolig godt av avlastning, slik at Tua oppholdet har blitt en nødvendighet. I april er det 1 år siden hun startet der.

Vi er så heldige at vi får Emily hjem til oss igjen. Sånn er det ikke for alle som savner. Fikk en trist beskjed i helgen, om at enda et mpei-barn døde i Usa. Enda ei herlig skjønn jente, enda en familie som sitter sønderknust tilbake. Litt spesielt også med denne jenta siden hun er nøyaktig en måned eldre enn Emily. Vi ble også fortalt at vi ville miste vårt Lillegull tidlig. Men så gjorde vi ikke det. Epilepsien er nesten «synlig fraværende» og dette må være hovedårsaken tenker vi til Emily`s fine utvikling og form. Og vi er så evig takknemlig for at Emily fortsatt er hos oss, og at når vi savner henne så ser vi henne snart igjen ❤

Mine tanker går til Claire som døde så altfor tidlig. Det er så urettferdig og meningsløst! Mine tanker går til familien som nå teller 3 og snart blir 4. En baby er i anmarsj, en baby som ikke fikk møte sin skjønneste storesøster. Mine tanker går til hele familien ❤

Rest in Peace, beautiful angel Claire ❤

Sommerfuglundertøy

20140223_090911 by LILLEGULL2010 Et «action-bilde» med armer i bevegelse, drømmer om et bra kamera 🙂 Men mobilen tar jo flotte bilder da 🙂

Emily og jeg hadde en skikkelig fotosession søndag morgen. Slike tidlige morgenstunder er gull verdt!

Her poserer hun i herlig undertøysett fra Joha, en av de mange julegavene Lillegull fikk sist jul. Fra avlasterfamilien i Holmestrand, tusen takk ❤

Settet er i sarte delikate farger, cremè, lys grønt og lilla med litt diskrèt glitter rundt sommerfuglene. Den mykeste bomull. Emily har fra før nattkjole i samme serie/mønster. Holder seg utrolig bra på kvaltiteten tross hyppig vask. (Har selvfølgelig bubbet gjennom i det de to siste gangene hun har hatt det på…)

Joha merket er absolutt å anbefale!

Den evige klesvasken

20140223_091652 by LILLEGULL2010
20140223_091652, a photo by LILLEGULL2010 on Flickr.

Til de av dere som selv har barn: Tenk tilbake til den gang du selv hadde en baby. Da du hadde flere bleieskift om dagen. Hvor det gikk i amming/flaske, gulp/oppkast, bubb (oversatt fra «bæsj») og vaskemaskinen syntes å gå døgnet rundt. Vaske, brette, evt. stryke, legge på plass, ta ut igjen, bruke, så på vask igjen…En evig rund-dans. Den evige klesvasken.

Kanskje hadde du tvillinger eller attpåtil trillinger, kanskje i tillegg flere barn. Søle fra lek ute, våte utendørsklær daglig vår som høst og sommer som vinter. Tisseuhell dag og natt fra storesøsken som nylig hadde sluttet med bleie. Tenåringer som har diamanter på klærna som må vaskes som silke. Helst i vaskebag. Milo. Forskjellige stoffer må ikke blandes. Da blir det nuppete og stygt. Og for all del må man huske å tømme lommene…

Greit så innrømmer jeg at jeg ikke er flink til å delegere vaskeklær-jobben. Enkelte ting liker jeg å ha orden på selv, liker at klærna holder seg fine (ok så innrømmer jeg at jeg også har hatt et par uhell i det siste, litt sånn: «Ooops» den skulle IKKE vært i tørketrommelen. Ulykker må jo skje iblant når man forsøker å gjøre for mange ting samtidig. Mors kloke ord høres i mitt hode: «hastverk er lastverk…»)

Men tilbake til babytiden. Småbarnstiden. Tenk deg tilbake. Var du noen gang ajour med klesvasken? Husker jeg også det første året strøk babyklærna. Hvor gøy det var, så fint det ble. Elsket å legge det tilbake i kommoden, nyvasket og nystrøket. Blondeskjorter med gammeldags kant. Brillebukser nøye brettet. Eldstejenta hadde vel den fineste mest strøkne kommodeskuffen. SÅ litt dårligere tid med jente nr. 2. Jente nr. 3 kom 10 år senere, og det ble vel like strøkent som nr. 1. Så kom jente nr. 4, hvor jeg «bare» hadde tre uker på meg da jeg gikk ut i permisjon for å gjøre ting klart. Rakk akkurat å vaske og stryke alt i strørrelse nyfødt, før Lillegull kom – selv om hun såklart kom også to uker over tiden slik «jeg pleide». Husker frebrilsk hjemme de få timene hun var to dager gammel, da jeg skulle pakke for å reise tilbake til nyfødt da krampene kom for fullt…Husker jeg irriterte meg så over at jeg ikke hadde rukket å vaske og stryke noe særlig i 3 mdr. størrelse, eller mer i 56 – alt i str. 50 var jo altfor lite for skjønneste vakreste perfekte proposjonerte Lillegull! Jeg ble aldri ajour før Emily kom til verden, og har vel ikke akkurat kommet ajour med klesvasken siden heller.

Så forestill deg din «egen barsel og babytid»-det først året med det nye nurket. All klesvasken. Og alle gangene du selv oppdaget både morsmelk og gulp på dine klær etter at du hadde gått ut døra…Man kunne liksom ikke få helgardert seg nok!

Men med deg-om du har et «vanlig barn» (uten spesielle behov) så sluttet denne evige klesvasken da nurket var rundt året. Greit, det var sikkert fortsatt mye klesvask med tanke på at barnet etter hvert skulle spise selv, søle i sandkasse, snubling når tassen lærte å gå osv. Men vi snakker fremdeles ikke et skift i timen lenger…

Forestill deg at dette «året» – det først året ikke gikk over. Det ble varende. For evig og alltid…Den evige klesvasken. Slik er det hos oss.

Emily kan ha på seg skift nr. 2 innen vi reiser til barnehagen. Hun har enten kastet opp slim eller oppkast. Bare fordi det er en problematikk hun har, eller sår og vond hals (noe hun ofte har) eller at hun har tatt fingrene i munn. Dette betyr ikke bare nye klær fra innerst til ytterst. Det betyr også x antall «gulpekluter» eller håndklær, det betyr teppet hun lå på, det kan bety hele senga hennes (med dynetrekk, laken, pute…) inkl. kosedyr…Det kan bety at mor må gå å vaske seg selv igjen og skifte ETTER at Lillegull er stelt på nytt.

Så kan Emily ha et plutselig anfall, det «avsluttes» alltid med brekning. Om hun nylig har spist kommer alt opp igjen.. Og hun er for slapp/utslitt til å bli skiftet på med en gang…

Forestill deg at barnet ditt kaster opp igjen i bilen på vei til barnehagen. Du får ikke stoppet bilen fort nok, barnet rekker å svelge sitt eget oppkast før du får ilt til…Det er en forferdelig følelese og stikker langt inni morshjertet!! Om barnet ikke har gjort dette, så er det over hele utedressen. På det fine ullskjerfet hun har rundt halsen. På knytinge på ull-lua som Mimmi har strikket så fint. Kanskje på ulldressen. Du som jeg hater å få oppkast på ull!! Spesielt når hun har fått ernæringsdrikke med sjokoladesmak… Å som jeg hater lukten av oppkast de gangene lukten fortsatt sitter i etter vask nr. 1! Den som kan fortelle meg at Milo og ull/håndvask i maskinen tar knekken på alt dette, vel da har jeg en nyhet jeg ikke har hørt før og tar gjerne imot gode ull-vasketips!! 🙂

Så er det ofte en vask fra barnehagen, eller om det har skjedd tidlig på dagen har de alltid vasket tøyet slik at det bare er å henge opp hjemme til videre tørking.

Forestill deg om vi er hjemme den dagen fordi hun er syk eller det er helg. Så bubber hun. Gjerne etter en oppkastrunde. Bubbing for Emily betyr at det går gjennom ALT, og oppover rygg og nedover bein om man ikke tar action i løpet av få sekunder. Full dusjing. Nytt skift. Tror ikke jeg overdriver om jeg sier at en gjennomsnittlig dag er mellom 3-6 skift. Mang en gang har man tatt kveldsstellet, og oops der kom det oppkast, eller bubb, så er man igang igjen.

Forestill deg at ditt barn på nesten 4 år, ligger på ryggen når du skifter bubbe-bleie. Forestill deg at hun ikke forstår at hun ikke skal ta hendene «der». Forestill deg at du skal både vaske dette bort,, holde hendene borte og beina hennes i ro-mens du vasker…Da skulle man gjerne hatt fire hender og man skulle så ønske at jenta di forstod at hun måtte ligge stille. Man får vondt lang inni morshjerte fordi man et øyeblikk blir litt irritert, man blir litt frustrert fordi det er bubb plutselig overalt og man vet ikke hvor man skal begynne. Det har skjedd at vi har mått «spyle» mens klærna er på, det er så vondt. Heldigvis smiler ofte Lillegull når hun blir dusjet. Men som oftest i slike kaotiske situasjoner blir det hysterisk gråt fra hennes side. Det gjør så vondt…Og en veldig så påminnelse om at hun ikke er som andre. At hun ikke forstår at hun må samarbeide.

Forestill deg å være ombord på Bastøyferga, at du har barnet ditt på fanget og merker at lukten kommer, at det siver ut på din egen bukse…Har du med deg ekstra skift når du reiser bort? Forestill deg at du forsøker å få plass til henne på det altfor lite stellebordet, men at du ender med å stelle henne på gulvet. Du får vondt at jenta di, så nedverdigende at hun må ligge på gulvet. Samfunnet er ikke tilrettelagt for annereldes barn. Det er ikke tilrettelagt med stellebord for funksjonshemmede. Kun for små babyer. Selv ikke på sykehuset, hvor de har mange rullestolbrukere daglig ut og inn, har de ikke dette tilrettelagt. Det er jo helt utrolig! Da må man være fridmodig og gå inn på en avdeling i håp om at en sykepleier forbarmer seg over deg og at man får låne en seng å skifte i…

Forestill deg alt dette – i tillegg til alt annet iløpet av et døgn med et pleietrengende barn. Og en femåring som har begynt å tisse på seg hver natt og et par uhell iløpet av dagen. Forestill deg et par kles-skift vask der også samt dyne og sengetøy daglig. Forestill deg 1-2 ungdommer og oss to voksne. Her snakker vi evig klesvask! For å si det sånn, når vaskemaskinen streiket i romjulen så ble jeg en smule deppa….Når de kom med lånemaskin på selveste nyttårsaften jublet jeg av glede!

Og det første man tenker på når man kommer inn døra hjem fra jobb og barnehage: «må ned i kjeller`n å sette på en vask». Om man ikke får gjort det første timen, så angrer man på at man «ble minus en vask der gitt»…Og man stormer ned kjellertrappa etter morgendusjen, for å rekke å sette på en vask før jobb. Min kjære mor spurte nylig:  «Tør du å  sette på vaskemaskinen når du ikke skal være hjemme?» Noe som jeg ikke har revurdert en gang, for når i all verden skulle jeg få vasket da? Svarte jeg min kjære omsorgsfulle mor. Og TENK på hvor mye vask hun har hatt som hadde 8 barn! Der og snakker man klart EVIG KLESVASK I 20 ÅR 🙂

For når man jobber fullt, så er det neimen ikke enkelt å få vasket alt når vaskebehovet tilsier at den kan gå døgnet rundt… Det blir skikkelig vaskeinnspurt i helgene.

Det er mulig utsagnet «Den evige klesvask» har fått en annen betydning for deg etter å ha lest dette 🙂 Men jeg sender en evig takk for 2014 og vaskemaskin og tørketrommel. En evig takk til våre formødre som la ned betydeligere mere tid og flid i sin klesvask enn noen kvinne i vår tid gjør! En stille og evig takk jeg sender det gamle vaskebrettet jeg har til pynt på badet, og er så evig takknemlig for at jeg lever nå og ikke for 100 år siden. Da hadde vi virkelig snakket om DEN EVIGE KLESVASKEN! 🙂

Triste uker

20140205_182047 by LILLEGULL2010

De siste tre ukene har jeg vært veldig trist. Grått masse. De første dagene etter den triste beskjeden presset tårene på hele tiden. Gråt til jeg følte jeg ikke hadde tårer igjen…Det var og er det siste jeg tenker på når jeg legger med, og det første jeg tenker på når jeg våkner. Håper det bare er en vond drøm…

Så trist fordi min beste venninne har igjen blitt rammet av kreft. Det er så forbasket urettferdig! Hvorfor skal hun-av alle-bli rammet enda en gang. Så kort tid etter hun ble friskmeldt sist…Hvorfor får enkelte så mye ekstra bagasje her i livet? Sinne. Sorg.

Hvorfor skal hennes kjæreste barn gå gjennom dette en gang til? Hvorfor skal hun, som er verdens beste mamma og venninne, hvorfor skal hun måtte ha måneder foran seg med tøffe behandlinger??? HVORFOR?

Min venninne. Så sterk og så tøff. Enda en gang. Så opptimist og full av liv. Full av pågangsmot. Dette skal hun klare! Dette skal vi klare 🙂 Enda mere opptimist når beskjeden kom at det ikke var spredning. Hun jublet av lykke i den andre enden av telefonrøret. Hun skulle feire den fredagen da hun fikk «gla`meldingen». Hun sa at hun skulle gå inn sykehusdøra med et smil på vei til første cellegift-behandling. «Da blir du den første som noen gang har gjort det» sa jeg til henne…Min sterke, tøffe og så inderlige gode venninne og nattevakt for Emily ❤

Er så stolt av deg du kjære ❤ Er så uendelig glad i deg! Emily og jeg savner deg så, men vi gleder oss samtidig til at du kommer tilbake ❤

Vi er fire gode bestevenninner -tre av oss var samlet hos meg på lørdag-de vasket huset for meg. Slik du har hjulpet til så utallige mange ganger før. Vi savnet å ha deg hos oss ❤ Så fort du er bedre og vi slipper inn hos deg, er det du som skal få praktisk hjelp. Gode venninner fire. Vi er til for hverandre i gode og dårlige dager ❤

Jeg vet ikke hva jeg skulle ha gjort uten dere alle tre-hva skulle jeg gjort uten all hjelp og støtte fra dere da det røynet på som verst rundt Emily? Dere stilte opp med vaskebøtte og arbeidslyst, midt i vårt hverdagskaos og deres travle hverdag. Vasket og brettet klær. Etter hvert også avlastere for Emily alle tre.

Og kjære beste venninne nattevakt, som har fylt nettene hos Emily og oss med mye mer enn hva stillingsinnstruksene tilsier. Så mye ekstra hjelp du har gitt, hjelp som har vært med å frigi mere tid for oss sammen med Emily når hun har vært våken ❤

Og vet du det kjære venn? Det var DU som skrev «Lillegull» i et kort, sammen med en herlig gave, jeg fikk da jeg var høygravid med Emily. Det var DU som skapte navnet «Lillegull». At Lillegull Emily skulle røre så mange sjeler, forandre så manges liv og tenkemåter…hvem av oss kunne forutsi det? Lite vi ante den gang om hvor skjørt livet er. Lite vi ante om hva som ventet.

Du skal vite at vi tenker så på deg, det går ikke en time uten at jeg tenker på deg og hvordan det går med deg. Uansett hvor travelt jeg har det. Skulle så gjerne tatt vekk all den smerte og alt det vonde kroppen din nå gjennomgår ❤ Er her for deg for evig og for alltid, og vi lengter etter den dagen du blir frisk igjen-fri fra alt det vonde og smertefulle du når går igjennom ❤  Den dagen du er tilbake! Masse varme tanker fra meg og mange herlige gode klemmer fra Lillegull som er så heldig å ha fått DEG så mye om nettene ❤

Resonanse madrass med musikkabinett

20140214_100858 (1) by LILLEGULL2010
20140214_100858 (1), a photo by LILLEGULL2010 on Flickr.

Emily har vært så heldig å «arve» en herlig stor komfortabel madrass, med oppbygde kanter, samt et tilhørende stereoanlegg fra en annen bruker 🙂 Lyden fra musikkanlegget kan overføres til madrassen, og gjett om ikke Emily liker det!!! Hun elsker jo fra før vibrasjonsmatta si (som nå har fast plass i hengekøya, genialt også for mor!) og nå ble det i tillegg musikk til vibrasjonene, LYKKE FOR LILLEGULL ❤

Vi fikk det mens hun var febersyk, og den var gull verdt å ha slik at vi fikk vekslet enda mere på med de forskjellig aktivitetene hun har:-) Så da fikk mor vasket og ordnet litt igjen i Emily`s hjørne i stua, pakket sammen den vanlige matta (som vi heller tar frem hvor som helst i stua når det er behov,og ruller den heller bort etter bruk) og det ble riktig så koselig sammen med bl.a. boblerøret og hengekøya. Må ta flere bilder til helgen av hele Emily`s univers 🙂

Dette fantastiske hjelpemiddelet kommer fra Amajo as, og kan sees her via nettkatalogen: http://amajo.no/kataloger – bla til side 29 🙂

Utdrag fra Amajo`s katalog under produktkategorien «Musikkvibrasjoner/Auditivt»:

Har du noen gang blitt rørt når du hører musikk?

Selvfølgelig har du det. Musikk har en fantastisk evne til å påvirke følelser og bevegelser og har en positiv innvirkning på vår helse, vår mentale tilstand og hjernens utvikling. Vi tenker gjenre på musikk som noe vi hører,men vi oppfatter også vibrasjonene fra musikken i hele kroppen og ikke minst i øret. Denne sanseopplevelsen utgjør grunnlaget for vibroakustisk terapi. Den er også en viktig kanal for den som ikke hører godt. Vårt sortiment av resonanseprodukter fordeler disse vibrasjonene så de lettere oppleves med hele kroppen.

«Ny» x panda stol

20140220_170053 by LILLEGULL2010
20140220_170053, a photo by LILLEGULL2010 on Flickr.

I går kom endelig de nye «sitteinnsatsene» til begge Emily`s x-panda stoler («rullestol»), både den i barnehagen og hjemme. Emily hadde nemlig vokst ut av sin første, ikke så rart da hun fikk denne da hun var 1,5 år 🙂 Og ikke nok med det, hun klarte også å ødelegge stadig vekk pga. hennes voldsomme aktivitet til tider! Skruer og fester måtte strammes og settes på rett plass stadig vekk.

Så da ble det to nye seter, denne gang valgte vi blått trekk samt sort. Fikk flere trekk å bytte på med, kjekt da det stadig er litt oppkast ++. Vi drømte om lilla eller rosa, men dette var hvertfall en fin klar blåfarge, hjelpemidler er som regel i ganske så trauste farger.

Dette setet «gir ikke etter for Emily`s ryggbevegelser» slik det gamle gjorde. Fast sete. Og mye bedre plass til både rumpa og beina. Understellet er det samme. Hun er jo mye i denne stolen, trilles rundt omkring og med den fine tilten så har hun også mang en gang tatt en liten lur her også. Og den kan jo justeres ned til «sofabordhøyde» også, kjekt når det skal lekes med storesøster 🙂 Stolen har også vært med oss til både Tyrkia og Spania 🙂

Men mest av alt så sitter hun i x-panda og klapper i hendene, har en leke i hendene eller «slækker`n» med beina over kryss. Bare sjekk ut bildene! Herlige jenta vår! 🙂

20140220_183119

Emily var tilbake i barnehagen i går endelig, LYKKE både for mor og barn 🙂 Godt for Emily å være frisk nok til det igjen, feberfri og matlysten tilbake. Nesten helt tilbake. Godt humør. Og med «temp» på 36 igjen og våken kl. 4.30 igjen-ja da vet vi at hun er «back in business!» For det negative med gode netter (hvor hun sover mesteparten av natten, kanskje våkner litt men ved snuing så sovner hun igjen) er at det er hun litt småsyk som regel.

For spesielt interresserte her finnes tekniske data om x-panda stolen fra hjelpemiddel-leverandøren Etac as:

http://www.etac.no/no/no1/Produkter1/Junior/Sitte/xpanda/#

Emily`s knotteklær

20140217_140029 by LILLEGULL2010
20140217_140029, a photo by LILLEGULL2010 on Flickr.

Bare noen skrytebilder fra Emily`s knotteklær-garderobe! Alle spesialdesignet og sydd av flinkeste Aina som driver https://www.facebook.com/KnotteklaerTilBarnMedAndreOgSpesielleBehov?fref=ts

Med åpning på magen slik at man kan komme lett til knappen, myke deilige klær 🙂 Emily har for det meste knappe-bodyer (lang arm, kort arm samt «singlet», veldig greit om sommeren samt under kortermede kjoler året rundt) men også en herlig gammelrosa genser (som ikke kom på bildet denne gang pga. til vask), sett med bukse og genser, halstørkler, pyjames(med åpning midt på magen såklart) og en herlig knytebukse 🙂

klikk på linken under for å se alle de forskjellige knotteklærna Emily har anskaffet seg det siste par årene. Det var med vemod vi nylig måtte pakke bort den første knappebodyen som hadde blitt for liten, den første hun fikk, men vi er samtidig glade for at Emily`s venninne i barnehage kunne arve den ❤

20140217_140412