Hos ortopeden

Lillegull i vogna før avstøpningen hos ortopeden

Lillegull i vogna før avstøpningen hos ortopeden

Lillegull tok plutselig en liten hvil i senga si sent i ettermiddag, jeg måtte liste meg rundt for å sjekke om hun virkelig hadde sovnet. Hun hadde vært så urolig og utrøstelig. Men koste seg og snudde ryggen til – slik hun pleier når hun trenger ro – og slappet lenge av. Så sov hun faktisk nesten en halv time, våknet i tide til at vi skulle reise til ortopediklinikken kl. 15. En time vi har ventet en stund på, og om vi ikke hadde fått reist på den hadde vi måttet vente ytterligere noen uker. Emily har vært så og si feberfri i dag 🙂 LYKKE 🙂 Betraktelig bedre humør og form utover dagen. Hosten er der såklart, samt en del snørr og slim som kommer opp, men det er jo bare bra at det løsner. På bedringens vei 🙂 Så krysser fingrene for barnehagen og jobb i morgen 🙂 Det blir bra 🙂

Grunnen til at vi var hos ortopeden er at Emily trenger nye ortoser til beina. Hun bruker de når hun står i ståstativet (noe hun gjør ca. 1 time hver dag i barnehagen, og kanskje en halv time hjemme på ettermiddager/helger) Sist hun fikk nye var i fjor sommer. Nå var de blitt for små, hun fikk røde merker av dem. Så da ble det tatt ny gips-avstøpning av beina hennes, så blir de laget supersøte ortoser i silikon ❤

Først trekkes en "strømpe" over foten. Merkes og klippes til. Krever en dyktig ortoped for å gjøre dette på en aktiv liten frøken!

Først trekkes en «strømpe» over foten. Merkes og klippes til. Krever en dyktig ortoped for å gjøre dette på en aktiv liten frøken!

Omriss og merking må til

Omriss og merking må til

Dyktige hender! Her formes gipsbandasjen" rundt Emily`s bein/ankler

Dyktige hender! Her formes gipsbandasjen» rundt Emily`s bein/ankler

Slik ble gips-avstøpningene. To stk. av hver fot. Så får vi vente et par-tre uker før de blir forvandlet til de søteste "sko" for Lillegull

Slik ble gips-avstøpningene. To stk. av hver fot. Så får vi vente et par-tre uker før de blir forvandlet til de søteste «sko» for Lillegull

Emily gir jo sine fagpersoner på flere plan litt utfordringer. Hun sparker med beina, veiver med beina og «kaster» på hodet. Men hun skrek hvertfall ikke! 🙂 Det ble gjort totalt 4 avstøpninger, så det tok jo litt tid. Men med særdeles dyktig og tålmodig ortoped, og frebini-flaske på Emily under de to siste, så gikk det ganske så greit! Litt gipsrester her og der, men det går jo bort 🙂 Emily satt på fanget mitt på en plastduk, fungerte ganske greit 🙂 Så da er det bare å glede seg til spesial-designede ortoser kun for Emily. Hun valgte lilla glitter med sommerfugler på, og et par rosa med hjerter på. Det må jo bli fint!

Sliten.no

Victoria spiller monopol med en stadig bedre Emily, i går ettermiddag

Victoria spiller monopol med en stadig bedre Emily, i går ettermiddag

Kontrastene er stor til sykedager hjemme med Emily i forhold til jobb. Kontrastene er enda større til fire late døgn i Spania i påsken. Men som jeg verdsatte de dagene og nettene, som jeg nøt, nøt sol og varme, nøt late morgener og siestaer, det å legge seg akkurat når man følte for det…Underskudd på både hvile og søvn merkes enda bedre når man har mulighet til å roe ned et par hakk. Jeg tenkte at dette må bare nytes. Sa det igjen og igjen høyt til mannnen, til selv og jeg gjorde det. Vi gjorde det. Så kommer hverdagen snikende raskere noen ganger enn andre. Den påfylte energien tømmes fort når det blir flere dager og netter i strekk med et sykt Lillegull. Så kommer den dårlige samvittigheten, hvorfor skal jeg bli så sliten av å være sammen med det vakreste på jord?! Grer håret da jeg kom meg avgårde på det etterlengtede månedlige symøtetreff i går kveld, så får jeg vondt i høyre armen. Ok, så får jeg ta venstre arm da. Det var nå ikke så behagelig å løfte høyre armen så høyt opp. Jeg bør kanskje ringe den fysio`n jeg har tenkt på en stund…Forebygge var det noen som sa til meg da Emily var to år. «Har aldri hatt vondt i ryggen en eneste gang» da jeg da. To år etter forstår jeg litt mer av det hele.

Så hva gjør jeg?

Jo, bli enda flinkere til å løfte riktig, bruke flest mulig hjelpemidler ved forflytning, sove nede i stua med Emily på nettene da vi ikke har nattevakt. Det stopper seg selv å bære henne opp i 2. etg. men senga der frister litt mere enn sofa`n, hvertfall sier ryggen ifra for å si det sånn etter noen netter på rad…

Jeg tar meg en iskald cola, selv om jeg skal trappe ned, (men tenker samtidig at noen uvaner må man ha) får ut mine tanker og følelser raskt på tastaturet mens Emily faktisk er rolig og leker litt i senga si. Akkurat fått mat.

5 min. pause og en rask løpetur gjennom dusjen, så er jeg et nytt menneske igjen. Ny energi. Og med tanke på at Lillegull er MYE BEDRE i dag, så tror jeg vi er «back in business» i morgen både på jobb og henne i barnehage 🙂 Hos legen i går, crp hadde falt fra 42 dagen før til 27, så da var det bare å ta tiden til hjelp. «Da venter jeg 1 dag lengre neste gang sa jeg da» «Nei du gjorde helt rett i å komme, greit å få bukt med det med en gang om det skulle være en bakterieinfeksjon» 🙂 Verdens beste legesenter 🙂

Og jeg vet at når jeg nå skal bort til Emily`s seng, møter hun meg med et smil som man bare kan smile og bli glad igjen av! Hoste har hun fortsatt, kaster opp litt slim iblant, men så og si feberfri i skrivende stund og stigende matlyst 🙂 En del sutring til tider, utrøstelig gråt. Men også noen smil som kommer iblant 🙂

Ukens konklusjon er hvertfall det: De som blir forferdet over at jeg jobber fullt, kan  ikke vite hva det innebærer å ha et annerledes barn. Og det blir enda forsterket når våre uvanlige barn blir syke. Forventer ikke at andre skal forstå det. Men det er harde fakta. Ordet «sliten» fikk en helt annen betydning for å si det sånn, da Lillegull kom til verden. De siste 6 døgn à 24 timers vakter i strekk tærer på for å si det sånn, når Emily er syk. Greit nok man kan være sliten etter en hektisk jobb-dag, men tro meg-det kan ikke sammenlignes med det å være mor til et sykt barn.

Skal innrømme at jeg har faktisk fått brettet noen klær og løpt ned i kjelleren og satt på et par vasker daglig, og hatt middag klart til de andre, men det har også gått litt ¨på bekostning av at Emily har mått vente i blant. Multitasking og sjonglering blir man etter hvert vant til 🙂 Det blir ikke en «pustepause» fra en hektisk jobb-hverdag som jeg kan ha erfart de få gangene Victoria har vært syk. Kan ikke sammenlignes…

Lysglimt: nattvakt i natt! Sove godt hele natta i senga! Og om et par uker så får vi fylt opp nettene igjen med tanke på nattevakt, slik at vi stort sett får sove godt nettene før vi skal på jobb hvertfall 🙂 Og vi har en avlastningshelg i nær fremtid også ❤ Balansen mellom å bare ville være sammen med tulla di, savnet, til det å forstå at man trenger det kan være vanskelig og tøff til tider. Men når man har flere barn, så er det også letttere å akseptere at slik må det være. Til de beste for de andre barna, for Emily og for oss voksne ❤

Men før alt dette: til uka blir det stor feiring, Emily fyller jo 4 år! Utrolig, uvirkelig, fantastisk men sant ❤

Slik som hun har overrasket oss, alle gleder hun gir oss, det gjør alt «sliten.no» verdt å takle. Det skylder vi henne. Å gjøre hennes liv så godt som mulig for verdens beste LILLEGULL ❤ ❤ ❤

20140423_184158