Den torsdagen i november på Rikshospitalet da de store jentene ble fortalt om deres bitte lillesøster`s diagnose, satt de seg ned med en gang og begynte å skrive og tegne til Emily. Mens vi pratet. Sammen med oss, tante og mormor. Det var en gripende kveld, mange tårer, mange tanker. Disse tegningene fulgte Emily`s sykeseng de neste ukene. Rikshospitalet, Sykehuset i Tønsberg, SSE…Besøkende, pleiere, fysioterapeuter, ernæringsfysiologer, ja tom. leger stoppet opp for å se og lese hva storesøstrene hadde skrevet til sin bitte lillesøster. Og vi kunne heller ikke lese de for mange ganger. Søsken kan være kranglete og slemme med hverandre. Men søsken er også det beste man har :-)og man tenker at de alltid vili være der. Tanken på at Emily ikke alltid ville være der, ja det satte de sine egne ord på den kvelden.
Har lyst til å dele disse tegningene og ord med dere her på Lillegull`s blogg. Har fått tillatelse av forfatterne 🙂
Kjære Emily, verdens beste
Verdens beste Emily. Livet ditt ble ikke slik som vi hadde trodd. Du ser så frisk og rask ut, og som et normalt barn, men stakkar deg du har epilepsi. Jeg håper du kommer til å komme deg gjennom dette, selv om sjansen er minimal. Men vi må alltids håpe. Jeg skal hjelpe deg alt jeg kan, hvis det er noe jeg kan gjøre. Kommer alltids til å huske deg, for jeg elsker deg. Men vi skal klare dette, aldri si aldri. Ingenting er umulig. Vi og jeg er her for deg alltid.
– alltids her for deg, storesøster Rebecca.
I klassen min forrige uke foralte noen studenter at INGEN ER PERFEKTE! Alle har en feil. Noen mangler en tå, andre har en føflekk. Noen har hjertefeil, mens andre har epilepsi. Jeg håper alt kommer til å gå bra. Mange klemmer Rebecca.
TEARS IN HEAVEN
Would you hold my hand, if I saw you in heaven. We must be strong, to carry on, but I know I wont be long here, here in heaven..
Kjære hjertlige, snille, gode, tøffe Emily!
Verdens snilleste Emily. Du hadde en tøff tid i starten. Du ble født med epilepsi. Jeg vil gjerne bli bedre kjent med deg og jeg ønsker at du får en bra utvikling selv om du har epilepsi. Du har prøvd mange medisiner, du har vært veldig modig og tøff ❤ jente! Du hadde en tøff start, men så ble det bedre. Nå igjen er du 6 måneder og du har blitt verre igjen. Først dro du til Tønsberg. Nå er du på Rikshospitalet. Jeg elsker deg og håper at du får det bra. Jeg sitter her på Riksen nå og skriver. Victoria er her, Rebecca , Pappa (Lorns), Mamma, Mimmi, og Tante Vigdis er her også (og meg). Vi alle håper du blir frisk og får oppleve livet.
ELSKER DEG, KLEM ❤ ❤ ❤ en av dine storesøstre NIKITA
lillegullemily 