Boka om meg

20150913_193453Sist onsdag hadde vi møte i barnehagen, sammen med hab.tjenesten. Som alltid, både nyttig, produktivt og hyggelig. Vi har nemlig startet planleggingen overgang barnehage/skole.

I den forbindelse så utarbeider vi «Boka om meg». Det vil være en enkel liten A5 laminert «folder» som f.eks. kan henge på rullestolen hennes. Den kan hun vise frem til sine nye venner. Barn som voksne.

Siden Emily ikke kan prate selv, kan andre da se hva hun liker og hva hun ikke liker. De kan se og lese om familien hennes, hvor hun bor, fritidsaktiviteter (tenk hun har jo til og med det nå, musikktimen hennes!), litt om hennes sykdom og epilepsi osv. Den vil bli skrevet i «jeg-form», på en måte slik som Emily ville ha snakket om hun hadde kunne snakket ❤

20150913_193432 20150913_193431 20150913_193429 20150913_193428 20150913_193427 20150913_193427(0) 20150913_193424 20150913_193419

Så i tiden fremover skal vi få tatt noen bilder og få skrevet ferdig teksten. Både barnehagen og oss. Så er planen å ha den klar på nyåret, slik at den kan introduseres de nye voksne som etter hvert skal bli kjent med Emily.

Boka om meg blir super!

Mye spennende som skjer om dagen! Samarbeidsmøte og fysioveiledning i barnehagen i morgen tidlig, samt fotografering for alle sammen der også. Så på formiddagen har Emily og jeg avtale nede på Granlystua, som for tiden holder til på idylliske Karl Johansvern her i Horten. Der skal nemlig Emily gå 1. klasse allerede neste år! Tenk skolejente-helt uvirkelig!

Gleder meg veldig til å se lokalene og hvordan de har fått det der. Og hvordan det fungerer der for de barna som er der nå. Ekstra gledelig er det at Emily`s bestevenninne fra barnehagen også vil gå der, det gleder vi mammaene også oss stort over!

20150913_193453 20150913_193451

Ellers så har det som vanlig vært travle dager, men veldig gode dager for Emily! Hun blir også stadig sprekere, noe bildene i dette innlegget antageligvis røper 🙂 Vi snakker sekunder, og hun faller fort «ned», men jammen kommer hun seg raskt opp igjen da! Det er snakk om skikkelig work out døgnet rundt, minus de timene hun nå sover mellom 22 og 6…

En herlig hjemme helg, men også litt på farten med både jobb, besøk, trilletur, og borte i bursdag 🙂 Ekstra kjekt å ta med Krabat-rullestolen hennes når vi skal steder med trapper, da den er litt lettere å bære enn x-panda stolen. Og hun har virkelig fått gått mye i sin innowalk. Det er bare sååå gøy å se! Hun stråler opp der hun står og går, babler, kommer med kose lyder og har det bare helt TOPPEN 🙂 Tommel opp for Innowalk!

20150912_133418 20150912_133404 20150912_133403 20150912_133401 20150912_133357 20150912_133331

Men akkurat i disse dager er det mest frustrerende at Emily`s vogn har vært på service i over en måned…Vi meldte inn service 5. august da vi kom hjem fra Spania, den ble hentet 9. august, og nå viser kalenderen 15. september! Lang historie, masse tlf. og masse mailer. Det siste jeg egentlig trengte å høre i dag var «vedkommende har bare telefontid en dag i uka!» Men «fri-onsdag» i morgen, så etter alle avtaler så blir det å mase litt igjen. Det haster å få den tilbake nå, men evig opptimist som jeg er så satser jeg på noe positivt nytt i morgen! Skal innrømme at tanken og drømmen  «tenk om vi bare kunne gått til Barnas Hus og kjøpt en vogn som fungerer til henne» streifet meg veldig i bakhodet i dag. Men det kan vi jo ikke. Emily vil ikke kunne klare å sitte i en vanlig vogn…Så da blir man litt «stuck» når man er avhengig av et så stort hjelpeapparat rundt.

En god kveld til alle Emily`s følgere!

Her heier vi på de spreke Kanaljoggerne søndag

Her heier vi på de spreke Kanaljoggerne søndag

20150913_130354 20150913_130347 20150913_130346

En ubeskrivelig naturopplevelse!

This slideshow requires JavaScript.

I går søndag gikk jeg og min kjære Aurlandsdalen. Og til de av dere som liker å gå i fjellet, og enda ikke har utforsket denne dalen, kom dere av sted! Jeg gikk den med den årlige turjentegjengen i 2012, og bestemte meg den gang for å ta med Lorns neste gang 🙂

Emily hadde fått ekstra tilbud om avlastning på Tua, og største storesøster Rebecca hadde jobbfri-helg og hadde tilbydt seg å passe Victoria. Så lørdag formiddag kjørte vi den lange veien oppover til Aurland. Ekte campingliv (ok så ble det hytte og ikke telt som opprinnelig tenkt da men…litt luksus fortjener man!) med høye fjell rundt en, og med både marked og konsert i den lille koselige byen den helgen – skapte det en ekstra god koslig lun atmosfære for to «trette sjeler». Det er krevende dager og kvelder for oss begge, og vi trengte virkelig 1,5 døgn borte… Kan kjenne smaken fortsatt av den meste herlige pepperbiff-middagen lørdag kveld på den lokale restauranten!

Aurlandsdalen 2015

The best peppesteak ever!

Det var mye vann pga. den sene snøsmeltingen, slik at vi fikk både dusjet oss ufrivillig over de mange bekkene vi måtte krysse. I tillegg til at vi praktisk talt måtte vasse i vann enkelte steder 🙂 Men hva gjorde vel det når solen skinte og det var rundt 25 grader?!!!

20 km. som vi brukte litt over 5 timer på. Vel fornøyde vi! 🙂 Og det er ikke akkurat 2 mil tuslende på en grei grusvei…Det er til tider krevende terreng. Men absolutt en lett overkommelig tur 🙂 Har allerede snakket om hvor neste naturopplevelse-tur skal gå hen…Dette ga mersmak 🙂 Et skikkelig kick, som ga ny energi og en ubeskrivelig ekstrem god følelse tvers gjennom!

Emily var så blid da jeg hentet henne i barnehagen, føler hun har vært mye borte nå..Og hun skal bort igjen på onsdag for to døgn hos beste Nina ❤ Men det vil ikke alltid være slik, det er ikke alltid vi får «fylllt» opp og det er godt å kunne gjøre det vi ellers ikke kunne gjort. OG med tanke på også at hun har så god periode nå, da tør vi å reise litt unna…

Emily på Tua fredag kveld..Victoria med venninner og meg besøkte henne en liten tur, da vi skulle levere bl.a. noen flere leker  og litt

Emily på Tua fredag kveld..Victoria med venninner og meg besøkte henne en liten tur, da vi skulle levere bl.a. noen flere leker og litt «pynt» til rommet hennes der.

Sweety`s 9 års bursdag! På selveste 4. juli morgen fikk hun både krone og

Sweety`s 9 års bursdag! På selveste 4. juli morgen fikk hun både krone og «katte-godteri» av Victoria mens vi sang bursdagsangen

Litt småsyk noen dager

Litt småsyk Emily lørdag morgen-får trøst av storesøster

Litt småsyk Emily lørdag morgen-får trøst av storesøster

Emily ble litt småsyk sist torsdag i barnehagen, kom som lyn fra klar himmel denne forkjølelsen men det er  jo ikke så rart i disse vær-skiftetider 🙂 Hun var på Tua helt fra mandag til fredag, og ikke vet jeg hvor uka ble av… Fredag måtte jeg hente henne i barnehagen, hun var slapp og liten matlyst. Og nesa rant non stop. Hun har ikke hatt noe særlig feber, og jeg vil si at hun har kommet seg ganske bra både i går søndag og i dag. Men holdt henne hjemme i dag også. Så satser på barnehage i morgen. Matlysten er ikke akkurat helt på topp, men den og kommer seg 🙂 Bank i bordet så må vi tilbake til desember sist hun var veldig forkjølet og febersyk!

Det var vel ingen annen uke som kunne passet bedre, enn ekstra tilbud fra Tua om ekstra avlastning. Det gikk slag i slag hver kveld 🙂 Slik det gjør for de fleste andre samme uka som skolen slutter med alle avslutninger og det som hører juni med. Har sikkert glemt en del-men her følger ukas høydepunkter – Hvor det største såklart er storesøsters Rebecca`s avslutning på 13 års skolegang. Heia Deg ❤

Et lite utdrag utenom jobb og alt det andre:

Mandag: Vogna til Emily kollapset slik at vi måtte finne frem Swifty vogna, ei kjekk «reisetrille» men som hun dessverre har vokst ut fra! Så da måtte vi finne frem den første Tomato-vogna som vi hadde plassert nede hos Emily`s venninne pga. «flyttingen av alt» i forbindelse med tilbygget i vinter. Så kort fortalt fikk vi levert Tomato-joggevogna som vi bruker fast både hjemme og barnehage til sentralen for reperasjon: Det kan jo ta en stund i disse ferietider…

Tirsdag: Jobbet en etterlengtet økt på kontoret. Så var jeg og Victoria i Holmestrand og så Nikita spille sin «siste fotballkamp» i år, før hun reiser til høsten til USA… De tapte dessverre, men de beste HIF jenter hadde humøret på topp likevel! Victoria laget heiaplakat 🙂

20150616_203857 20150616_203840 Heia verdens beste keeper- i rosa – Nikita!20150616_20364120150616_202313

Onsdag: Innom barnehagen med Tomato-vogna etter å ha satt den så godt sammen som en «ergotterapeut-mor» kan klare. En del seler og mye som skal passe…

Ei litt skeptisk-men tålmodig jente-under prøving/tilpasning av vogna som mamma kom med..akkurat spist sjokoladepudding!

Ei litt skeptisk-men tålmodig jente-under prøving/tilpasning av vogna som mamma kom med..akkurat spist sjokoladepudding!

Feiring av 13 års skolegang på Horten Vdg. Skole for største storesøster Rebecca

20150617_214451 IMG_7407 IMG_7404 IMG_7422 IMG_7418STOR DAG! STOLT MOR!

Torsdag: Rydde og vaske klær kveld…Sånn den vaskemaskinen går! Husker egentlig ikke hva mer som skjedde den kvelden, bortsett fra at komfyr-toppen streiket. Helt død. Festlig med tanke på at jeg hadde kjøpt inn ingredienser til fredagens lunsj, for å lage det kvelden før hjemme…

Fredag: Hentet Emily etter lunsj  barnehagen. Hun var slapp, kraftig forkjølet og stigende temp. Liten/ingen matlyst. Victoria fikk etterlengtet besøk av skolevenninne denne ettermiddagen. Så besøkte jeg Ofa på kvelden, savnet å se han. Innom Nikita på Sport1 og handlet gaver, før en økt på kontoret 🙂 Venninne skravling i telefon i sen nattetime på vei hjem 🙂 slikt er gull!

Lørdag: Emily ble hentet av avlaster – hentet inn fra Krakow- student Vilde har kommet hjem på ferie 🙂 LYKKE 🙂 De storkoste seg sammen til søndag morgen, da vi var i 140 års lag lørdag kveld. (Bror 50, nevø 20 og hans bestefar 70) FANTASTISK KOSELIG LÅVEFEST. Og før på dagen satt jeg i frirsøstolen noen timer hvor jeg også sovnet…Victoria og Rebecca koste seg på stranda. Nikita jobbet. Status Emily: ingen feber, litt matlyst

Søndag: En veldig kos hjemmedag, men også en trilletur med en godt påkledd Lillegull

Koser oss en liten stund på stranda

Koser oss en liten stund på stranda

Mandag: hjemme med Emily. Litt i gråsonen barnehage eller ikke. Da måtte mor tenke: hva hadde jeg gjort om jeg ikke var yrkesaktiv? Svaret var enkelt: da hadde hun blitt hjemme. Den måten å tenke på har hjulpet meg mang en gang! Status: ingen feber, enda mer stigende matlyst 🙂 Status: mamma: SLITEN.NO som resulterte i en hvil i en tidlig kveldstime…Det er ikke «bare bare» når et sykt barn er sykt ❤

En god uke til alle Emily`s følgere!

Varmtvannsbasseng

APRIL 2015 002 APRIL 2015 003

Rett etter barnehage/jobb/skole dro vi igjen for å bade. Denne fredagen i varmtvannsbassenet på Braarudåsen her i Horten. I regi av Borre Allsport 🙂 Gjett om ikke Emily storkoste seg! OG storesøster og pappa med 🙂 Her har vi tilbud annenhver fredag, og det skal vi jammen forsøke så ofte vi kan fremover!

Emily lo ikke så mye i dag slik som sist fredag i Drammensbadet, men hun gjespet flere ganger og var tydelig trøtt og sliten. Det er jo ikke så rart på en fredag ettermiddag! Men hun smilte og strålte opp når vi kom uti bassenget 🙂 Hun bare nøt det varme vannet og fløt så godt ved hjelp av armene mine. Hun blir så lett i vannet! Og water-fly hjelmen hjelper jo en del til med det. Drakta hennes ble ødelagt her tidligere i våres, og har bare glemt å bestille ny. Flytedrakt kombinert med hjelmen er jo bare super. Selv om det også er veldig kos kun med badedrakt og la krøllene flyte fritt på vannoverflaten…

Onsdag var både Emily og jeg hos manuell terapeut. Han sa det var godt at jeg kom. «Du trengte dette» sa han, etter å ha knekt og fått opp litt diverse i ryggen. Det jeg ikke hadde trengt var å løfte på min kjære pappa en halv time etterpå, eller demontere og justere dusj-stolen til Emily senere den kvelden…Hvorfor i all verden skal de fleste hjelpemidler veie et tonn og være så komplisert skrudd sammen?!!! Fikk til og med «dratt til meg selv» med hodestøtten som plutselig «kom av»… Det var IKKE deilig!

Og alle som har noen nære pleietrengende, gammel eller ung, vet at det er lettere sagt enn gjort å ikke løfte. Eller hjelpe til å støtte/komme seg opp. Man vil jo så gjerne hjelpe. Når man selv er frisk og har mulighet. Den pleietrengende kommer jo ingen vei selv…Heis er supert det, for de som har det og bruker det, men noen ganger må man bare følge hjertet og ikke fornuften ❤

Emily var ganske så urolig denne gang på benken, men han fikk stabilisert noe de få sekundene hun var litt rolig. Etter å ha dyttet til han med armer og bein samt forsøkte å ta av han brillene…herlige aktive jenta mi ❤ Det hadde nok hjulpet om hun hadde fått litt mat rett før behandlingen begynte. Så si satser friskt på neste time i begynnelsen av mai, med mett mage og mere smil 🙂

Eller så har jeg denne uka både rukket å få unna litt på kontoret kveldstid, vært på det månedlige symøtet, tilbringt tid med mamma samt hatt planleggingsmøte for sommerens slektstevne for min barndomsgård som har 200 års jubileum i år! STAS 🙂 Takket være avlastere og venninner så kom vi «i mål» denne uka og 🙂

Nå er Emily hos avlasterfamilien i Kvelde, og vi ser frem til en «hage-rydde-lørdag». Hagen som engang var ganske ålreit, er nå mest stein og i desperat nød for en rask make-over. Ser frem til endelig tid til litt forefallent ute!

God helg til alle Emily`s følgere 🙂

Ikke helt som planlagt…

20150326_081443

Kl. 7.05 i morges skulle jeg vært på Tua. Der hvor Emily er på avlastning. Hun fikk to ekstra døgn, slik at jeg lengtet virkelig etter å se henne.

Kl. 7.15 fikk jeg kjørt bilen ut av oppkjørselen, etter iherdig innsats av Lorns og pappa. I dag var nemlig den store snødagen!

Kl. 7.30 tusler jeg opp siste bakken mot Tua, da hadde jeg gitt opp å komme opp siste bakken. Satt meg fast på flat mark. Nesten halv meter våt snø er ikke akkurat sjakk-trekk for Emily`s bil…

KL. 7.35 Stormer inn på Emily`s rom på Tua. Der sitter hun så blid og fornøyd. I sin fine nye gule blomstrete påskekjole. Som Victoria og jeg leverte i går kveld. Så hun skulle være helt klar til påskefrokosten.

KL. 7.40 ringer jeg mannen, han kommer og hjelper til å skyve. Sammen med avlaster som også har satt seg fast… Jeg gir Emily flaske i vogna. Der hun sitter så fint pyntet.

KL. 7.45 ringer jeg barnehagen. For å høre om det er brøytet der. Det var det ikke. Var ikke anbefalt å kjøre dit om man ikke hadde firhjulstrekk…Ikke mange hadde funnet veien frem til den årlige påskefrokosten. Noen satt fast i bakken…

Å som jeg hadde gledet meg til påskefrokosten! Første året uten Victoria. Men hadde gledet meg sånn til å dele den med Emily. Stemningen rundt bordet. Samling med små og store. Foreldre og personale. Nyte en herlig frokost sammen med verdens beste Lillegull…

KL. 7.55 De har fått «frem» bilen min. Vi bestemmer oss for ikke å kjøre til barnehagen, da jeg mest sannsynlig hadde blitt sittende fast der også.

KL. 8.00 Bilen setter seg igjen fast da jeg ikke får fart nok. Mann og enda ei annen avlaster dytter og jeg kommer meg endelig på jobb.

KL. 8.40 Endelig på jobb. Snufset for meg selv da jeg kjørte forbi oppkjørselen til barnehagen 8.05  Jammen så det ut som om det var brøytet der. Hvertfall den første bakken. Snufset mer da jeg skjønte at det var ingen vei tilbake. Emily var «stuck» på Tua frem til det ble brøytet.

Snufset for meg selv da jeg passerte den ene ulykkesbilen etter den andre på vei til jobb.

Hjerteskjærende å se. Skolebuss med elever på. Ungdommer og voksne i personbiler som er smadret.

Snufset for meg selv over at jeg ikke fikk koset mer med Emily. Og mest av alt: et år til neste påskefrokost 😦

Så istedenfor et herlig påskebilde av ei blid jente med levende lys rundt seg og påskebordet i barnehagen, ble dagens bilde i dette innlegget istedet en buss som hadde kjørt utfor…

Mulig jeg har blitt en smule sentimental på mine eldre dager.

Men om dere hadde visst hvor herlig fantastisk påskefrokost dem har i verdens beste barnehage, da hadde dere skjønt hvorfor! ❤

Det skal sies at Emily kom seg til barnehagen utpå formiddagen, så da ble morshjertet litt bedre. Hun har det jo supert begge steder. Men det var tross alt en litt spesiell dag i dag!

Foredrag av musikkterapeut

musikkterapeut

Ikveld har jeg vært så heldig å få være tilstede på et foredrag av ei superdyktig og sprudlende musikkterapeut 🙂 For øvrig ei ivrig bloggfølger bosatt i Norges beste by 🙂

Mamma`n til Emily`s venninne og jeg satt lydhøre på første rad 🙂 Noen tårer i øyekroken da vi så hvor rørende og engasjerte barna ble. Hvordan de lyste opp under «ei musikkterapi-time». For et ubeskrivelig godt samspill det var mellom barnet og terapeuten. Hvordan barnet svarte på sin egen måte. Uavhengig av evt. mangel på språk eller syn. Kommunikasjon kan være så mangt… ❤

Emily og jeg hadde vår egen lille variant av «musikkterapi» på vei til avlaster Nina i kveld. Planleggingsdag i barnehagen i morgen så da startet hun avlasterhelgen litt tidlig ❤ Etter å ha sluppet av pappa på trening i Lystlunden, så satt vi opp volumet på radio`n hvor Trang Fødsel spilte «Drømmedama». Jo høyere volum det var, jo mer nikket og «danset» Emily der hun satt i bilstolen 🙂 Med et STORT SMIL 🙂

Nå skal vi mammaèr kjempe for et musikk-terapi stilling/tilbud i Horten!! Det finnes nemlig ikke. Det vil komme både  barnehager og skoler til nytte! Alle med spesielle behov, burde hatt et slikt tilbud ❤

Tusen takk Ingeborg for et utrolig flott og inspirerende og rørende foredrag! Krysser fingrene for at du i fremtiden får jobbe med barn og unge her i Horten også 🙂 Og helt objektivt, spesielt Lillegull og venninna hennes ❤

Emily hos manuell terapeut

mars 2015 008mars 2015 006 mars 2015 010

I dag var Emily med meg på behandling der hvor jeg begynte i fjor vår.  Første gangen jeg var der sa han: «Du kommer ikke til å brødfø meg du Åshild. Et par behandlinger til så er det gjort tenker jeg».

Vel, han sa ikke det etter de to neste behandlinger. Innen den tid så hadde Emily blitt tyngre og mer vanskelig å håndtere pga. hennes aktive bevegelser. Jeg – som aldri hadde hatt vondt i ryggen en dag før – begynte å merke at jeg også faktisk hadde en rygg.

Han anbefalte å komme dit jevnlig, og det har vært godt for kroppen. I begynnelsen hadde jeg super-rygg og armer etter jeg hadde vært der. Nå er det mer sånn: jeg er okay. Det er jo ikke vondt, har ikke smerter, jeg bare merker at det er på tide å ta hensyn til kroppen samt å forebygge litt. Holde det i sjakk.

Vanskelig å kategorisere hans behandling. Men manuell terapi dekker en del. Samt litt osteopati. Vanlig fysio ville ikke gjort samme susen. Slik at denne behandling er jo ikke akkurat behagelig, jeg blir jo «knekt» opp her og der. Men desto mer effektiv! 🙂

Da jeg har ligget eller sittet på den benken så har jeg jo fortalt om Emily tidligere. Om den epileptiske uro. Hvor lett hun kan våkne enkelte ganger, hvor vanskelig det kan være å finne roen igjen. Selv om hun er trøtt. Om fordøyelsen som ikke er tipp topp. Han sa at han gjerne kunne se på henne. Om det var noe han kunne bidra med.

Selv om jeg hadde fortalt litt om Emily, så tror jeg han ble overrasket over hvor aktiv hun var. Hun startet for sikkerhets skyld med å bubbe noe veldig, som igjen sørget for en bubbestank i rommet resten av tiden vi var der he he… Og de som har skiftet bleie på Emily før, vet at man gjerne skulle hatt en dusj i nærheten 🙂 Men vi fikk det til der på benken.

Så da var Emily ganske så blid og fornøyd. Klar for behandling.

Liggende på ryggen på den smale benken.

Han skjønte fort at vi burde skyve benken inntil veggen.

«Jeg liker utfordringer» sa terapeuten. «Ja det samme sier tannlegen og frisøren» sa jeg da.

Men det var nok mer utfordrende enn han hadde tenkt.

Men han fikk roet henne ned noen få sekunder iløpet av de 10 minuttene han holdt på.

Han holdt rundt hodet hennes, trykte på punkter øverst i nakken/nedre hode bak. Senere holdt han «rundt» hennes armer og bein. Omfavnet henne på en måte samtidig som ikke for nærme.  Imens Emily forsøkte å sparke han et par ganger vel og merke…

Om vi ikke ser noen effekt etter 5-6 behandlinger så stopper vi.

Dette skader jo ikke. I tillegg så gir han Emily gratis behandling 🙂 🙂 🙂 Kjempesnilt!

At mor og datter også kan komme til time samtidig, er jo veldig kjekt!

«Det er ikke så nøye med meg i dag» sa jeg, da han var ferdig med å behandle Emily. Hun begynte å bli urolig, og jeg tenkte å forsøke om hun ville ha flaska si. Hun ville ha noe mat da vi reiste fra barnehagen, slik at jeg tenkte at hun kanskje var sulten»

«Å jo, vi bør jo se på deg også»  Da jeg spurte etter behandlingen: «hva er dommen i dag?

«Vel, for å si det sånn: det var bra du kom hit i dag!» sa han da 🙂

Emily koste seg i vogna med lekene sine imens, rett ved siden av meg.

Da Emily krampet på det verste, undersøkte vi litt av det som fantes av alternative behandlinger.

Ringte rundt, og undersøkte nærmere med de som virket seriøse og som jeg hadde en god kjemi med på telefon.

Jeg er ganske så skeptisk. Det innrømmer jeg lett 🙂

De som sa at de kunne hjelpe oss helt sikkert med positive resultater, ringte jeg ikke igjen for å si det sånn.

Jeg tror ikke på mirakler. Jeg tror på Gud. Men jeg forstår også at det finnes mer mellom himmel og jord enn det vi kan begripe.

Men diverse healere der ute som tar en formue for bare å snakke med deg gjennom et telefonrør, vel det tror jeg ikke på.

Bortsett fra Snåsamannen da. Hans evner tror jeg på. Han hadde akkurat sluttet da Emily krampet som verst. Av respekt for det kontaktet vi ikke han.

MEN ei dame ble igjen på listen over aktuell behandler.

Den timen så Emily og vi frem til. Men da vi avlyste for 3. gang (i god tid på forhånd) på rad, var hun ikke noe særlig interessert i å se på Emily. Selv om jeg på forhånd hadde advart henne om dårlige dager, jobben etc., Slikt orket jeg da ikke å bruke energi på.

Sjekk det elektriske håret fikk i dag i vogna før behandlingen!

Sjekk det elektriske håret fikk i dag i vogna før behandlingen!

Over to år senere fikk Emily i dag sin første «alternative behandling» ❤

Og det hos den beste terapeuten noensinne.

Kun det beste for vårt Lillegull!