Du mitt kjære minste lillegull…
Kan ikke få kost deg nok,
kan ikke få holdt deg nok,
kan ikke få trøstet deg nok,
for hva om det er siste gang?
Hva om det – akkurat da –
er siste gang jeg får
kost deg,
holdt deg,
trøstet deg?
“Hva om tankene” er der alltid,
hver gang jeg tenker på deg,
hver gang jeg ser på deg,
hver gang jeg hører deg…
Redd for at jeg plutselig en dag;
ikke kan kose, holde, trøste deg
Redd for at jeg plutselig en dag,
ikke kan få gjort mere for deg!
For jeg er mamma`n din,
i ni måneder var du i magen min!
Beskyttet deg fra første stund,
passet meg for alt igrunn!
Likevel så ble du født med kramper,
maktesløs jeg står ovenfor epilepsi og mpei…
Men jeg skal fortsatt kjempe,
og du er ei overraskende tøff jente!
Alltid skal jeg passe på,
at du så best mulig det kan få.
“Hva om” skal ikke ødelegge,
nuet-stunden-for oss begge!
Du mitt kjære minste Lillegull…
lillegullemily 